Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr рй Kola 93 J E R V Jerven /Gulo gulo/ er et meget stort mardyr, men i det ytre likner den en liten bj^rn. Bare den lange struttende halen viser slektskapen med maren. Viktig for jervens forflytning er at den har sa store poter — det gjizfr at belastningen bare blir 20-35 g/cm . Jerven er utbredt over skogtundraen og barskogen i Europa, Asia og Nord-Amerika, og den finnes over hele Kola, ogsa pa tundraen. Den er ikke bundet til noe spesielt naturmilj^. Av 136 vinterobservasjoner pa Kola er 3/4 gjort pa isen av vann, ved breddene av vann eller pa den apne tundraen. Om.sommeren er mer enn halvparten av jervene blitt sett i skog og nesten 1/3 pa fjelltundraen. Jerven streifer sa vidt omkring at det er vanskelig a avgj^re om den 2 beveger seg innen 200 eller 2000 km . For a beregne jervebestanden, kan man sammenligne bj^rnem^ter og jervem^ter, men bare i tiden mai-oktober, da bj^rnen jo i motsetning til jerven gar i hi. I arene 1931-78 ble det i Lapplands naturreservat registrert 225 mtfter med bj?irn og 32 med jerv, dvs. 7 bj^rnem^ter pr. 1 jervem^te. Med en annen metode kom vi fram til at det gjennomsnittlig fantes 13 bj^rner i reservatet i disse arene, og da ma en kunne anta at det hadde 2 vaert 2 jerver, dvs. cirka 0,1 pr. 100 km . Med den samme frekvensen over hele Kola ville der totalt ha vaert cirka 145 jerver. * Jerven lever i hovedsak av rein. Det er ikke tilfeldigvis at utbre- delsesomradet for disse to dyrene nesten sammenfaller over hele verden. I hovedsak er jerven tilfreds med kadavre. Jervens f^de ble allerede f^r 2. verdenskrig unders^kt i naturreser- vatet, og seinere er mer materiale blitt innsamlet. For denne rappor- ten foreligger 73 unders^kelser av f^de og 176 av ekskrementer. Vinterstid utgj^r klauvdyr 70 % av f^den til jerven og sommertid nes­ ten 50 %. Samene sier at den gar rundt reinflokken som gjeteren. I hver flokk finnes noen svake eller syke dyr — gamle med utslitte tenner, halte eller pa annen mate skadde, og kalver som ikke har oppnadd godt nok hold f^r hasten kommer. I vinterkulden bukker slike dyr under, dvs. de fryser i hjel. Jerven lever av disse naturlig dizfde dyr. Den klarer