Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr pa Kola 83 S N 0 M U S Sngfmusen /Mustela rixosa/ er det minste av alle rov-pattedyr. Til det ytre er den en miniatyr-kopi av r^yskatten, men den har en kort og ensfarget hale. Sn^musen er hvit om vinteren og grabrun om sommeren. I senere tid har en del zoologer skilt ut to arter av sn^mus — 1/ vanlig og sibirsk. Sibirsk sn^mus er mindre, har kortere hale og av- viker noe i fargen pa sommerdrakten. Noen zoologer regner den bare som en underart av den vanlige sn^musen. Den sibirske sn^musen finnes i en stor del av Sibir, nordlige euro- peiske Russland og en stor del av Skandinavia og Finland. Det er den ✓ som finnes pa Kola. Samene ved Imandra kaller den "rent-pujta", dvs. strandrsfyskatt, og de skandinaviske samene bruker betegnelsen "sejbusj". Vekten av 6 sn^mushanner fanget i naturreservatet om sommeren var gjennomsnittlig 51 g (36-64 g), mens den eneste fangede hunnen veide 34 g. Hannenes kroppslengde var gjennomsnittlig 180 mm (165-200 mm), hunnens var 150 mm. Hannenes halelengde var gjennomsnittlig 31 mm (22-38 mm), hunnens var 23 mm. Saledes var disse sntfmusenes gjennom- snittlige vekt 1/4 av r^yskattens, lengden 2/3 og halelengden 1/3 av rdyskattens. Til tross for forskjellen i st^rrelse er rtfyskattens og sn^musens spor ikke alltid lette a skille fra hverandre. Samiske jegere regner forflytningens lengde som et sikkert skilletegn: rdyskatten drar iveg noen kilometer i lgfpet av en natt, mens sn?fmusen bare gj^r et hur- tig l?fp pa noen 10-talls meter og siden dukker ned under sn^en. Liksom r^yskatten synes sn^musen a vaere utbredt over hele Kola, men n^yaktige observasjoner mangier. Den velger samme oppholdssted som r^ys- katten, men vandrer mindre. Sntfmusen skyr a krysse store apne omrader, f.eks. islagte vann om vinteren, og om sommeren synes den unnga a sv^m- me over vassdrag. Pa Kola er sn^musen sjeldnere enn r^yskatten. A d^mme etter direkte observasjoner finnes det 1 sntfmus pr. 7 rdyskatter, etter registrerte spor pa vinteren 1 pr. 6 rftfyskatter. Svingningene i de to artenes an­ tall skjer parallelt og har samme arsaker. Usedvanlig mange sn^mus 1/ Pa norsk kalles den ogsa dvergsn^mus.