Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr p i Kola 81 Nar rizfyskatten hopper, krummer den ryggen og setter halen rett opp. Hoppene er vanligvis 30-70 cm lange, men om n^dvendig kan r^yskatten gj^re kjempesprang pa over 150 cm. Om vinteren kan man ff^lge r^yskattens spor i snden og se hvor den har s^kt sitt bytte, og hva den har fanget, og man kan finne bytterester og ekskrementer. Om sommeren kan man bl.a. gjdre slike funn langs stier laget av rein og menneske. Uten spesiell innretning for a studere r^ys- kattens f^de, har man i reservatet i l^pet av de siste 20 arene under- sfikt 139 ekskrementrester av den, hovedsakelig fra sommeren. I de vint- rer nar det finnes mange smagnagere, lever rdyskatten nesten bare av slike. Kroppsbygningen gjeSr den meget godt tilpasset til a jakte pa mus, som den kan ta ved a ga inn i musas ganger og huler. I darlige gnagerar erstatter refyskatten til dels gnagere med spissmus, men vikti- gere f^de er fugler, fra sma sangere opp til tiur. I reservatet ble to tamhtfns drept av rtfyskatt i 1960. En betydelig del av de store fugler som rtfyskatten eter av, er bytterester etter rev eller mar. Rtfyskatten eter iblant av kadavre av rein eller elg og av fisk som andre rovdyr har drept. 0m sommeren er fgfden til r^yskatten mer mangsidig, men ogsa da utgj^r gnagere 3/4 av den. Dessuten tar r^yskatten smafugler og deres egg, noen gang firfisler og frosker. I darlige fftfdear spiller ogsa in- sekter og larver noen rolle, og da blir plantef^de viktig, slik som baer, eineskudd og frd- Nar det finnes overskudd pa byttedyr, eter r^yskatten dem ikke opp. I 1969 fant man omkring hulen til en r^yskatt drepte gnagere som var nesten hele. Av mange var bare storhjernen vekk. Der la ekskrementer, og i dem kunne man bestemme rester av 10 skoglemen, 15 andre smagnagere, 1 spissmus, 2 firfisler, noen fuglefjaer, 3 biller og 4 kreklingbaer. I 1966 tok en r^yskatt seg inn i en staerkasse med r^dstjert-reir og at opp alle ungene. * R^yskattens forplantning er darlig unders^kt. Man antar at eggcellene — liksom hos maren og sobelen — har en forsinket utvikling i begynnel- sen etter befruktningen, og at drektigheten varer omtrent 9 maneder (forsinket inplantasjon). Refyskatt-hannen pleier ungene sammen med hunnen. Reiret er likt hvilehulene. Kullet er pa 2-5 unger pa Kola. Det blir oppgitt i litte- raturen at det pa andre steder vanligvis bestar av 8-9 unger. Rdyskatten rdyter fullstendig, i reservatet omkring manedsskiftet