Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

78 Pattedyr pa Kola I S ВJ 0 R N Isbj^rnens /Ursus maritimus/ utbredelsesomrade er drivisen og ^y- verdenen i Nordishavet. Vinterstid gar drivisens grense павг den tfst- lige Murman-kysten, og da kan det skje at isbj^rner viser seg pa Kola- halvizfya. I sundet mellom Charlov-jzfya (en av "Syv-^yene") og Murman- kysten ble det sett en sv^mmende isbj^rn den 23. mai 1960, og i slutten av april 1979 streifet en ung binne pa Charlov-^ya, hvor den tffdela ved anlegget til Kandalaksja naturreservat og knuste vinduer i et naerlig- gende tettsted. Pa 1800-tallet kom isbj^rner pa land enda lengre vest 1/ — ved Varangerfjord og Porsangerfjord i Nord-Norge. Isbj^rnen er merkbart st^rre enn brunbj^rnen. Saerlig store er pote- ne — sporene kan vaere opp til 30 cm brede. Salene er dekket med har. Isbj^rnens hode er forholdsvis lite. Nesen er svart og avtegner seg sterkt mot den gulhvite pelsen. Isbj^rnen fizfrer et omstreifende liv, og motsetning til til andre bjfrfrner eter den nesten bare kj^tt. Den jakter hovedsakelig pa sel. Binnen f^der og fostrer opp ungene i et hi, utgravet i en snefonn eller iblant i tizfrr sandgrunn ved stranden av en dy. I Sovjetunionen er ^ygruppen Frans Josef land og Wrangelgfya kjente som isbj^rners "bar- selstuer". Hanner og ikke drektige hunner gar ikke i hi, men er aktive hele aret. 1/ I 1951 ble en isbjtirn skutt pa Lille Ekker^y i Varangerfjorden.