Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr pa Kola 75 binner med unger i reservatet — 12 med 1 unge , 9 med 2, og 3 binner med 3 unger. Gjennomsnittlig blir dette 1,6 unge pr. binne. Binnene med unger er fa — bare 1 av 9 av binnene vi har m^tt har hatt unger med seg. F^dselen skjer i hiet om vinteren. Binnen klarer diegivingen, fordi ungene er sa sma ved f^dselen — de veier kun cirka h kg. Arsungene gar i hi sammen med moren, og de lever sammen med henne ogsa den andre sommeren i sitt liv. Bortsett fra mennesket har bj^rnen egentlig ingen fiende. Pa den andre siden har vi aldri funnet rester av en naturlig ddd bjefrn. Men sannsynligvis d^r enkelte bjefrner i hiet vinterstid. Grunnet sin langsomme formering taler ikke bjglrnen stort jakttrykk. Saerlig farlig er jakt tidlig om varen med bruk av helikopter, sn^- scooter og bandvogn, og slik jakt er derfor forbudt. Snauhogst av bar- skog reduserer det arealet som egner seg for bj^rn. De senere arene har man innf^rt vernetiltak for Kolas bj^rner. Jakttiden er begrenset til 2h maneder (i september-desember), og det er innf^rt lisensjakt mot be- taling. Jakt pa binne med unger er forbudt. Omkring 1860 ble det arlig felt cirka 28 bjdrner pa Kola, pa 1880- tallet cirka 19, dvs. omtrent like mange som na. Samene har jaktet pa bjgJrn siden de eldste tider, men kjgittet solgte de i gamle dager til finlendere. Den ortodokse kirken forbad nemlig spising av "urene" dyr, og til dem regnet den alle rovdyr og gnagere. * Ved m^te med mennesket viser bj^rnen god tilpassethet. Den bruker ofte list og god evne til a skjule seg. Iblant blir den skremt og kom­ mer seg unna. Binnen forsvarer selvsagt sine unger, gjffo ofte et skinn- angrep for a skremme, men det er sjelden den angriper et menneske. Den pr^ver heist a komme seg unna med avkommet. I juni 1971 var jeg og to andre med pa et m^te med en bjefrnebinne som hadde unge. Hunden var bjeffet uten at bjftanene lot seg skremme. De fortsatte, sa seg rundt og brgft Ыгге kvister. Siden begynte ungen a se pa oss, og den ble redd og sprang unna. Binnen gikk fram mot oss, og pa 40 m avstand reiste den seg for a fa se bedre. Sannsynligvis fikk den teft pa oss, og da sprang ogsa den vekk. En bjjrfrn kan nok forveksle et menneske med en rein eller en elg, og derfor angripe. En lys mainatt i 1936 naermet jeg meg elva Tjuna med en kl^vrein i ttfyle. Foran meg var en myr, og bak bjtfrkebusker pa den