Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

56 Pattedyr pa Kola rik. Forholdet mellom lemen og skoglemen fanget i reservatet for under- s^kelser var i 1938 74:26, i 1969 og 1970 70:30 og i 1978 100:0. * Typiske boplasser for skoglemen er fuktige granskoger med grizfnt mosedekke og ris av blabaer, tyttebeer, krekling osv., men ogsa skog- myrer med dvergbj jzfrk-kledte koller. I maksimumsarene finnes skoglemenet ogsa pa fjelltundraen. I 1938 fant man det pa 700 m M y d e i Tjunatundra i reservatet. Skoglemenet spiser mest gr^nne moser, i mindre grad baer-ris, stilker av skrubbe-baer, molter og bregneblad. Det kan ogsa spise dyr, og kan- nibalisme er observert i bur. Jeg har funnet at et skoglemen i bur foretrekker moser, men bare spiser toppen av skuddene. Skuddene kan da ikke vokse mer, og pa den maten gjizfr skoglemenet stor skade pa moser. Videre spiste skoglemenet i bur bladlav, gras og halvgras, blad og blomst av ЫаЬавг og baer av molteplanten — men det r^rte ikke reinlav. Av f(zide som var ukjent for det, tok det gjerne bare korn og blad av lizfvetann. Skoglemenet fizirer et skjult liv, pa tilsvarende steder som lemenet, og fjerner seg ikke langt fra sin hule, der det er bofast. Unntatt ved vandringene er det sjelden a se. Av og til graver skoglemenet temmelig lange ganger i torvmark. I motsetning til lemenet forsvarer det seg ikke aktivt og lager ikke gnissende 1yd. Det har ikke noen slik hud- kjertel som lemenet. Parringstiden begynner i mai. De f^rste drektige hunnene er funnet 31. mai og de fizirste ungene utenfor bolet 5. juni. Nyf^dte unger veier 2,6-2,8 g. Nar de forlater bolet, veier de cirka 9 g. Kullet omfatter 2-9 unger — gjennomsnittlig 5,2 i 1937-38 og 4,4 i 1968-71. Forplantningen opph^rer omtrent 1. august, men en drektig hunn er funnet 27. august. Fra Norge er noen tilfeller av vinterforplantning rapportert. Skoglemenets formeringsevne er lavere enn lemenets. * Noen varvandring som hos lemenet har jeg ikke notert hos skoglemen, men h^stvandringen skjer til samme tid og i samme omfang som hos lemenet. Dyrene samles pa samme mate ved strendene av vann og elver, fordi de n^ler med a legge pa sviz$m. De sv^mmer nattetid, i stille vaer. Begynnelsen av vandringen er temmelig lett a notere — dyr kommer fram til steder hvor det bor folk, og blir der tatt av hunder; av og til faller de ned i huler pa byggeplasser osv.