Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

54 Pattedyr p i Kola mest hanner. H^stvandringen er mer omfattende og krever mange lemenliv. Mange dyr drukner. I 1938 fant man 479 d^de dyr langs 300 m av et vann. Om lemenet far en vellykket kryssing av et vann, er avhengig av av- standen, vanntemperaturen, vindforholdene og dyrets st^rrelse. Ved 8,5° Сsvizfmmer lemenene energisk i 10 minutter, siden gar det lang- sommere, de stivner til, taper retningen, sv^mmer rundt og etter 20-30 minutter i vannet djzlr de av kulde. De fleste av dem klarer ikke a sv^m- me mer enn 250 m. * Den hurtige reduksjonen av bestanden etter et lemenar er tidligere blitt tilskrevet en eller annen epizoisk sykdom. I reservatet har man bare observert koksidiose hos lemen, men denne sykdommen kan ikke ha forarsaket variasjonene hos bestanden. Noen massed^d ble ikke konsta- tert.1/ Hos voksne lemen og noen andre smagnagere finnes ofte en naken hud- flekk i korsbein-regionen, cirka 25 mm i diameter. Den var antatt for­ arsaket av en hudsykdom, inntil den kvinnelige sovjetiske forskeren L. Skurat i 1969 klargjorde at under flekken finnes hudkjertler som ut- sondrer et sekret som dyret bruker for a merke sitt revir. D^deligheten er meget stor hos lemen. De fleste d^r i vann eller som ofre for rovdyr. Ved stor tilgang pa lemen spiser rovdyr bare hodene — eller ingenting av dem. Lemen har ikke den store betydningen som f^de for rovdyr, isaer for rovpattedyr, som man tidligere har trodd. Samene sier at rein dreper og spiser lemen, og de kaller den "vill- reinmus". I reservatet er dette ikke observert, men i 1938 sa en skog- vokter en tamreinkalv lfzfpe etter et lemen, men den klarte ikke a drepe det. Det er en gang sett hvordan et lemen flyktet unna to svaner, og i en gjedde fant man i 1938 rester av 9 lemen og 2 skoglemen. Uhyre mange lemen blir drept under vandring. Ikke mange nar fram til ledige omrader, og slike kolonier utenfor det normale utbredelses- omradet d^r ut nar det kommer "depresjonsar". Bare pa steder med de beste leveforhold overlever de. I l^pet av en maksimums-minimumsperiode (syklus) taper arten sine landevinninger. Hva tjener da vandringene til? De er en ^kologisk "sikkerhetsventil" som hindrer "overbefolkning" innenfor omrader med de beste levekarene, og saledes sikrer vandringene bestandenes fortsatte eksistens. 1/ Koksidiose forarsakes av encellede, parasittiske sporedyr. -