Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr p&Kola 49 L E M E N Det navaerende russiske navnet pa lemenet /Limmus lemmus/ er "norsk lemen" ("norvizjskij lemming"). Grunnet den brokete pelsen var dets gamle russiske navn "den brokete" ("petrdsjka"). Pomorene (i nord) kaller enna lemenet "strip-mus" ("polos£taja mysj") eller "den stri- pete" ("polosucha"). Gjennomsnittlig veier voksne lemen-hanner 71 g (34-96 g), hunner 68 g (29-125 g). Voksne hanners gjennomsnitts-lengde er 130 mm, hunners 125 mm. Halen er bare 15-16 mm og neppe synlig utenfor pelsen. Lemenet finnes bare i fjellene, pa lavlandstundraen og skogtundraen i Fennoskandia og pa Kola. Pa den tfvrige tundraen i Europa og Asia, fra Kvitsj^en til Stillehavet, erstattes det av det sibirske lemenet 1 / (Ob-lemenet) , og pa tundraen i Alaska og Kanada av brun-lemenet, som star det sibirske lemenet пгвг. I vandringsarene kan en finne lemen i hele Norge, deler av Sverige, i Finland nord for Bottenviken og over hele Kolahalvtfya. Den svenske biskopen Olaus Magnus er den ftfrste som skriver om lemen, i 1567. Han gjengir et folkeeventyr som forteller at lemenenes plutse- lige opptreden beror pa at de blir fftfdt i skyene og faller ned fra him- melen ved storm. To hundre ar senere gjendrev den store naturforskeren Karl von Linn6 pastanden om at lemenene skulle ha overnaturlig opphav. Han oppfordret sine landsmenn a studere disse gatefulle dyrene, slik at en kunne finne arsaken til deres vandringer. Men det tok enna nesten to hundre ar a l^se gaten. Pa russisk er lemenet f$rst beskrevet i 1804, av akademimedlemmen Nikolaj Ozeretskovskij, som hadde studert det pa Kola i 1771 eller 1772. Lemenets typid<e utbredelsesomrader pa det sentrale Kola er i skog- beltets tfvre deler og i det subalpine beltets nedre deler pa fjelltund- raens skraninger. Sannsynligvis er det klimaforholdene som gj^r at le­ menene bare i de arene da de masse-forplanter seg stfker seg derutenfor, 1/ Kalles ogsa halsbandlemen /Dicrostonyx torquatus/. Nyere forskning har vist at de arktiske lemenartene star meget naer hverandre og at de lett kan krysses med hverandre.