Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr рй Kola 47 F J E L L R O T T E Fjellrotta /Micrfitus oec6nomus/ er meget lik markmusa, men den er noe st^rre, og halen er mer enn 1/3 av kroppslengden. Middelvekten er for voksne hanner 53 g (27-84 g) og for hunner 50 g. Den gjennomsnitt- lige kroppslengden er 126 henholdsvis 125 mm, halelengden 44 og 43 mm. Fjellrotta finnes i hele Europa og i hele Sibir. Fra Kola ble den f?frste gang rapportert i 1840. Den oppholder seg pa fuktige steder, elvebredder og starrmyrer. I elvedaler er mer enn 1/4 av smagnagerne fjellrotter. De er sjeldne i skogen og pa fjelltundraen. Utbredelsen pa Kola som helhet er (i likhet med markmusas) ikke unders^kt. F^den bestar av 66 % gr?(nne plantedeler, 12 % klorofyllfrie plante­ deler, 15 % fr^, 3 “оbaer, 3 ?o dyr og 1 % sopp. Fjellrotta spiser gjer­ ne gras og starr. Pa overvintringsstedet ser man tykke ruller av jord der den har laget sine ganger under sntfen, og hvordan den har gnagd seg gjennom starrtuer, som den har laget sine huler i. Fjellrotta er en god svizfmmer, og ofte redder den seg unna en hund ved a legge pa sv^m. Liksom klatremusa drar den av og til inn i bolig- hus og kjellere om vinteren. Sitt navn "oecdnomus" har den fatt fordi den pa sine steder, f. eks. pa Kamtjatka, samler store vinterforrad av ratter og andre underjordiske plantedeler. Pa Kola har man ikke obser­ vert slike forrad. Arten yngler fra midten av mai til midten av September, med gjennom­ snittlig 6 unger (4-7) pr. kull. I ar av massefor^kning vandrer fjell­ rotter og utgj^r da en stor del av de d^de smagnagere som btflgene skyller inn pa strendene. I forhold til lemen er det fa fjellrotter som vandrer. De utgj^r bare 1-2 % av alle smagnagere som blir funnet dfrfde. I vann skjer det av og til at fjellrotter blir tatt av gjedder eller store izfrreter.