Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

44 Pattedyr pa Kola K L A T R E M U S Klatremusa /Clethrionomys glar£olus/ er merkbart mindre enn graside- musa. Voksne hanner veier gjennomsnittlig 25 g, hunner 30 g, og kropps- lengden er gjennomsnittlig 100 respektive 107 mm, halelengden 48 mm respektive 50 mm. Bestandene utgjjzfres gjennomsnittlig av 9 % voksne hunner, 6 % hanner, 35 % unge hunner og 50 °o unge hanner. Klatremusa lever i Sovjets europeiske skogs- og skogsteppe-sone og i s^rvestlige Sibir fram til elva 0b. Den er vanlig pa Kola, men ikke overalt. Den er f^rst og fremst et skogsdyr og finnes' merkbart sjeld- nere pa fjelltundraen. Klatremus spiser mindre gr^nt enn grasidemus. F^den har denne sam- mensetningen: lav 47 %, baer 16, klorofyllfrie plantedeler 11, gr^nne plantedeler 9, fr^ 8, sopp 3 og ftfde fra dyr 5 %. Lav tar de mest fra traer. Fors?fk har vist at klatremus som bare lever av gr^nt, djzir av suit. Far unger bare spise gr^nt og lav vil de ikke vokse, og voksne dyr avtar i vekt av slik fizfde. Det livsn^dvendi- ge proteinet henter dyrene fra frtf, sopp og dyr. Frtf tar de ogsa fra baer. En klatremus som veide 20 g, spiste i ltfpet av ett d^gn opp til 61 Ьавг av diverse slag. Oftere enn grasidemusa tar klatremusa seg opp til overflaten av sn?f- en pa slutten av vinteren og samler gran- og furufr^. Nar den s^ker etter lav, klatrer den i traer — man har funnet dens ekskrementer pa tresopper flere meter over marken. Oftere enn andre smagnagere bosetter den seg i hus, der den er like fael til a ^delegge matvarer som hus­ musa. Forplantingstiden for klatremus overensstemmer med grasidemusenes, men de far gjennomsnittlig 6 (3-12) unger pr. kull, mens grasidemus far 5. Mot hasten blir kullene stizfrre, sannsynligvis fordi at fflde- ressursene er bedre. Da klatremus dessuten vokser raskere, "distanse- rer" de grasidemusene i de ar nar bestandene ^ker (tilvekst-fasen). Men grasidemus fortSetter a for^ke seg ogsa i de ar nar det totale an­ tallet smagnagere synker. Resultatet blir at i de ar de to artene kon- kurrerer med hverandre, dominerer klatremusene i cykelens 2. og 3. ar, mens grasidemusene dominerer i det 4. aret.