Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr p&Kola 43 de all bark vekk fra vindfelte og nedsn^dde tr®r. Under einer etter- later de kvister med avgnagd bark, men baret eter de ikke. Man finner ikke oppkastet jord utenfor hulen til en grasidemus. Den graver nemlig ikke sin hule, men bygger den i stedet i naturlig ly, som under en stein, et vindfelt tre osv. Hver grasidemus bor for seg selv og har sitt eget revir. 0. Kalela har i Finland funnet at i "muse- ar" ligger hunnenes revir helt inntil hverandre, mens hannenes revir dekker flere hunners revir. Nar grasidemusene er mange, kan man ofte se dem nar som heist pa dftfgnet. Det normale er at de lever bofast, og det er bare enkelte av dem som vandrer ved massefor^kning. Hos grasidemus som ble fanget under sntfen i mars 1970, fantes ikke tegn pa at forplantningstiden var begynt. Drektige hunner finner man fra 15. mai, og 15. September er forplantningen over. I l^pet av disse 4 manedene ftfder de gamle hunnene 2-3 kull, de unge 1-2, med gjennom-1 snittlig 5 unger (2-9) pr. kull. Drektighetstiden er 18 d^gn. Ungene blir ftfdt nakne og blinde i et bol laget av ttfrt ltfv og ttfrre stilker. De vokser hurtig. Nar de veier 8-9 g, forlater de bolet og finner selv sin ftfde. I ltfpet av de ar man i naturreservatet har registrert sma pattedyr, har grasidemusa j^ket i forhold til de to andre Clethrionomys-artene, dvs. klatremus og rtfdmus: 1930-39 1940-49 1950-59 1960-69 1970-79 grasidemus 46 % 52 % 75 % 93 % 89 klatremus 51 47 24 7 11 r^dmus 3 1 1 0 0