Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

42 Pattedyr pa Kola B E S K R I V E L S E R AV DE E N K E L T E S M A G N A G E R - A R T E N E G R A S I D E M U S Grasidemusa /Clethridnomys rufocdinus/ skiller seg fra andre stumpmus ved at den er sttfrre og har forholdsvis langsom utvikling. Den gjennom- snittlige vekten hos kj^nnsmodne dyr er 38 g (20-51 g), og hannene er noe st^rre enn hunnene. Kroppslengden er gjennomsnittlig 114 mm og halelengden 35 mm. Om hasten har bestanden ftflgende sammensetning: voksne dyr, mer enn 1 ar: 8 % hunner og 4 % hanner; kj^nnsmodne arsunger: 8 % " og 3 °a " ; ikke kj^nnsmodne unger: 34 % " og 43 % " Arten finnes i det nordligste Skandinavia og Finland, det gamle (opprinnelige) Russland og hele Sibir, hovedsakelig i fjell- og barskog- omradene. I Sovjet-Karelen er den forholdsvis sjelden, men pa Kola har den vid utbredelse og er tallrik. I Lapplands naturreservat som helhet er 2/3 av smagnagerne grasidemus. Ved malestasjonen inntok de fram til 1957 andre plassen i begynnelsen av cyklene (smagnagerperiodene) og ftfrste plassen ved slutten, men etter 1958 har de vasrt de mest tall- rike gjennom periodene. Pa Kola lever grasidemus hele aret mest av de grtfnne deler av ris og smabusker, og pa sommeren dessuten av andre urter enn gras og halvgras. Sommerf^dens sammensetning er: grtfnne plantedeler 60 %, Ьавг 21 %, frjzf 7 %, ratter og andre klorofyllfrie plantedeler 7 %, lav 1 %, sopp 1 %, insekter og andre dyr 3 %. Hvis en finner avbitte blabaerstilker uten knopper, og tyttebaer som er gjennomgnagd pa siden og uten fr?(, da dreier det seg om f^deavfall etter grasidemus, ikke om forrad. I et fors^k spiste en grasidemus 2000 blabaerknopper i l?(pet av ett d?ign. I ar nar grasidemusene masseforplanter seg, gnager de vekk blabaer- riset slik at det dannes store nakne flekker. Ved fizfdemangel om vinte- ren eter de bark fra furu, bj?(rk og vier under sn^en. Av og til gnager