Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr pa Kola 39 J_. aret. Depresjon. Antallet dyr svsert lavt, mulighetene for kon- takt mellom individene var minimale, izfkningen liten og langsom. Voksne mus (dvs. som hadde overvintret) utgjorde 30 % av bestanden, og blant disse fantes 4 hunner pa 1 hann, men blant unge dyr var det flere han- ner enn hunner. 2. aret. 0kningen begynte. Antallet dyr var enna lavt, men bestanden vokste ved at nesten alle arsungene forplantet seg og at dette skjedde tidlig. Andelen overvintrende dyr var 10 %, kj^nnsfordelingen hos voksne dyr 2 hunner pr. 3 hanner, men blant unge dyr var hunnene i flertall. aret. Hurtig bestands^kning — antallet grasidemus gfkte 10-12 ganger i l^pet av aret. De overvintrende dyrene var 8 % — omtrent like mange som hele bestanden det forrige aret, dvs. dtfdeligheten hadde vaert meget lav i l^pet av vinteren; 1/3 av de unge hunnene og 10 % av de unge hannene forplantet seg. Det fantes 5 voksne hunner pr. 3 voksne hanner. Blant de unge dyrene var kjizfnnsfordelingen 1:1. 4. aret. Maksimum-ar. Overvintrende dyr utgjorde 14 %. 0kningen mins- ket grunnet forsinking av kjtfnnsmodningen til f^lgende var hos alle hanner og 7 hunner av 8. Blant de voksne dyrene var det overskudd av hunner. Blant de unge var kj^hnsfordelingen 1:1. J5. aret. Tilbakegangen begynte. D^deligheten tfkte,forplantningen opp- hizfrte i august, og ingen arsunger ble kj^nnsmodne. Blant de voksne muse- ne fantes 2 hunner pr. 1 hann, og blant de unge var hannene i flertall. Det bi^r tillegges at middelvekten hos voksne grasidemus var h^yere i fase 2 og 3, lavere i fase 5 og 1. For ungene er utviklingsmulighetene ulike i de forskjellige fasene. Nar bestanden er stor blir f^deressursene hardt utnyttet, og minsker i tilsvarende grad. La oss anta at i stedet for bare knoppene av blabaer, blir grasidemusene ogsa ngfdt a spise hele stilkene — eller utover baere- ne og de gr^nne plantedelene ogsa den forvedede barken. Man kan da for- vente at dyrenes vekt blir lavere og ungenes kjglnnsmodning forsinket. Dette har avgj(z(rende betydning for reproduksjonen. I fase 2 blir ungene kj^nnsmodne 1 maned gamle, men i fase 5 fizfrst nar de er 11 mane- der. I det siste tilfellet d?ir de fleste grasidemus uten a etterlate en ny generasjon. Stor betydning har dessuten forskjellen i bestandenes kj^nns-sammen- setning, men dette er et mer komplisert sp^rsmal, som ikke skal behand- les her. Den forandrede d^dligheten har apenbart samband med en tilsva­ rende forandring i rovdyrenes press pa musene.