Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr p&Kola 37 jordoverflaten, slik at temperaturen i mellomrommet sn^-bakke sjelden gar under 0°. Tilstrekkelig med luft for dyrenes anding trenger ned gjennom snizfen. Ogsa om snizfen blir hardt sammenpresset eller dekket med skare, blir en naturlig ventilasjon opprettholdt ved hjelp av kanaler langs trestammer og busker. Om n^dvendig lager smagnagerne selv luft- kanaler. Et sn^dekke som ikke- er mer enn 30 cm, slipper igjennom noe lys. Men i desember-februar, nar dagene er meget korte og sn^dekket tykt, lever smagnagerne i market.Ved varjevnd^gn tiltar solstralingen hurtig, snizfen omkrystalliseres og blir gjennomsiktig, slik at lyset pa nytt trenger ned. Sannsynligvis er det utilstrekkelige lyset grunnen til at Kolas smagnagere ikke forplanter seg under sn^en, enda f^den er til­ strekkelig. Nar snizfen har smeltet unna, ser man sporene av smagnagernes vinter- virksomhet. Saerlig i^ynefallende er gangene under snffen, hvor plante- dekket er avspist, og stammer og grener er barkgnagd. Man ser iblant meget store ansamlinger av ekskrementer. Smagnagerne kan verken kalles dag- eller nattdyr. Da deres f^de har lavt kalori-innhold, er de n^dt til a spise 4-6 ganger i d^gnet. De har samme levemate om vinteren som om sommeren, men om vinteren er ak- tivitetsperiodene kortere. Understfkelser ved hjelp av radioaktive iso- toper har vist at r^dmusa er virksom 3-6 timer pr. dfzfgn. Nar varlyset kommer blir aktiviteten st^rre, og smagnagerne tar seg opp gjennom sn^en. I april lizfper de pa skaren, liksom fugler, og finner der gran- fr^ som har l^snet fra konglene. Ekorn og korsnebb slipper ned kongler fra traEme,. Smagnagerne unders^ker dem og gnager fram gjenstaende fr?(. * Smagnagerne har mange fiender. Mange rovdyr lever hovedsakelig av dem. Pa lavlandstundraen gjelder det sntfugle, fjellvak, fjellrev og r^yskatt — i skogen haukugle, jordugle, lappugle, slagugle, perleugle, flere falkearter, fjellvak, r^yskatt og dessuten hoggorm. Vanligvis er smagnagere ogsa hovedfizfden for mer "alt-etende" rovdyr, som rev, mar og mink. De er dessuten en ekstra ressurs for bjtfrn, jerv, if^lge sa- mene ogsa for rein, videre for dvergfalk, jaktfalk, h^nsehauk, lav- skrike, og pa tundraen for jo (Stercorarius). Mange rovdyr er helt avhengig av at smagnagerne star til radighet. I de ar de ikke finnes, d^r r^yskatten og sn^musa av suit, mens reven stf- ker seg til bebodde steder og lever av avfall. Rovfugler drar til andre