Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

36 Pattedyr pa Kola eterne. Ved for stor bestandsjzikning kan de forandre plantedekkets artssammensetning eller izidelegge det. 3. Det er de nevnte dyrene som er fizfden for alle rovdyr — og for me- get lenge siden ogsa for mennesket. I naeringskjedene er smagnagere "primsere konsumenter". For a danne 1 g biomasse er disse n^dt til a ete meget store mengder planter, "grefnn f^de" — la oss si 10 g. Men i de f^lgende leddene blir f^dekravene for- holdsvis mindre og mindre for a danne biomasse. Som kjent lever gjedden av annen fisk, og den trenger bare 5 g fisk for a danne 1 g biomasse. De primaere konsumentene spiller en meget viktig rolle ved forstyr- relser i "naerings-stoffenes kretsl^p". Pa Kola er det smagngagerne og rein som har den rollen. En kraftig jzJkning av dem fizfrer til for stort forbruk av naeringsressursene, som da ikke blir tilstrekkelig reprodu- sert, iblant helt izfdelagt. Derav f^lger en sterk tilbakegang av dyrene (biomassen) i de f^lgende leddene av naeringskjeden. Men forutsetninge- ne for plantenes fotosyntese (oppbygging av organiske stoffer), dvs. vekst, er ikke izfcielagt. Nar plantene pa nytt har begynt a vokse, far primaerkonsumentene atter livsbetingelser og forplanter seg — og de se- kundaere leddene i naeringskjeden, dvs rovdyrene, kan etter hvert igjen tike i antall. Det er denne naturens funksjonsmate som forarsaker de periodiske svingningene (syklusene) i dyreantallet — ogsa hos smagnagerne. * Det er bare smagnagernes skjulte liv som gjfzfr at vi vanligvis ikke er bevisst deres veldige betydning i naturens husholdning. Ved a er- павге seg av plantemassen deltar de mer enn andre dyr i naeringsemne- nes kretsl(zfp. Kolas smagnagere spiser heist de gr^nne delene av ris og smabusker, men ogsa urter og mose som danner hoveddelen av de markdekkende plante­ ne i skogen og pa tundraen. Ogsa under sngfen star blad, stilker og bser av eviggrizfrine planter til radighet for smagnagerne, slik at de har f^de nok og ikke trenger a legge opp forrad. Smagnagerne lizfper ofte pa den fizirste sn^en, hvor en kan finne deres spor og hull. Senere lever de fullstendig under sn^en og viser seg ikke pa overflaten. Sn^dekket isolerer godt — luft danner 90 % av volpmet av nyfalt sn?f. Til tross for sammenpakkingen har et sn^dekke pa 70-100 cm bare en tett- het pa 0,15-0,25 (for vann er den 1,0). Nedenfra kommer varme opp i