Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr pa Kola 35 ugla, fjellvaken og maren. Det kan ofte vsere sa lite igjen av bytte- dyret at arten er vanskelig a bestemme, enten det dreier seg om uspiste rester eller rester i ekskrementer. De brukte metodene gav temmelig overensstemmende resultat nar det gjaldt artsammensetningen. Fordelen med fangstene i reservatet er at de gir et meget stizfrre material enn innsamlingen av bytterester til rovdyr. Men restene gir opplysninger fra et st^rre omrade. Tabellen vi­ ser resultatene fra undersizfkelsene. Art-sammensetningen av sma pattedyr. I % . Art I fangst i Lpl.-reserv. I bytterester t. rovdyr: ugler fjellvak mar grasidemus 63,3 84 65' klatremus 22,4 9 8 « > 74 L rizidmus 0,8 - 1 . markmus 0,21 \ 7 13 ч > 13 fjellrotte 0,7 J " P i 8 lemen 0,6 5 3 4 skoglemen 0,4 - 2 2 spissmus (4 arter) 11,6 2 - 8 ant. individ 4194 186 329 752 Antallet smagnagere som ble fanget i l^pet av 5 d^gn, kunne variere meget fra ar til ar — fra 1 til 260. Gjennomsnittlig var det omtrent 100. Det ble vurdert at man fanget 56 % av smagnagerne, og at det i om- radet fantes gjennomsnittlig 34 stykker pr. ha — med arsvariasjoner fra 1 til 90. * En god mate a sammenligne dyrebestander pa, er a bestemme vekten pr. 2 km (eller annen flate-enhet) av alle individ av en art, den s.k. bio­ massen. Pa Kola har man funnet at i l^pet av et antall ar var biomassen 2 av smagnagere + spissmus gjennomsnittlig 88 kg/km , fra 5 til 290 kg i 2 de enkelte ar — men av klauvdyr 29 kg/km , fra 10 til 71, og av h^nse- 2 fugler 26 kg/km , fra 6 til 93 i de enkelte ar. 1. Det er disse dyreartene som er sa tallrike at de danner de store biomassene pa Kola. Biomasse-tallene for rovpattedyrene, rovfuglene eller sangfuglene er langt lavere. 2. Det er smagnagere, klauvdyr og hizfnsefugler som er de store plante-