Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

34 Pattedyr pa Kola S M A G N A G E R E Alle smagnagere som lever i skogen og pa tundraen pa Kola M r e r til 1/ hamsterfamilien (Cricetidae). Det er fremst oppbygningen av jekslene (molarene) som skiller hamsterfamilien fra egentlige mus (familien Muridae). Folk flest i Sovjetunionen, ogsa samene, er jo ikke kjent med zoologiske enkeltheter, og de kaller alle smagnagere "mus". Den samiske betegnelsen er "saplyg". Det er hundre ar siden man utforsket hvilke smagnagere som finnes pa Kola, og etter Pleskes ekspedisjoner (som det ble utgitt en bok om i 1887) er ingen ny art funnet. Undersjzfkelser av artenes ^kologi begyn- te f^rst etter at Lapplands og Kandalaksjas naturreservater var blitt opprettet i 1930 og 1931. * Helt siden 1936 er det med et opphold under krigen talt sma patte­ dyr i Lapplands naturreservat, vanligvis de 10 f^rste dagene i Septem­ ber. Fangsten foregar i 5 d^gn med cirka 100 feller, og lokkematen er mizfrkt brizid med solsikkeolje. Fellene blir hvert ar satt pa samme ste­ der, i rett linje pa izfstsiden av fjellet Tjunatundra — fra en bekk, gjennom skog av bj^rk og gran og et stykke inn pa fjelltundraen oven­ for skogen. Linjen er 1060 m og h^ydeforskjellen omtrent 200 m. F^r jeg skrev min bok var det gjort 40 tellinger. Hensikten har vaert a regist- rere forandringer i antallet smapattedyr, men tellingene har ogsa for j^vrig gitt et rikt material om deres (Z^kologi. Disse observasjonene gir bare beskjed om en biotop, gran-bj^rke- 2 / skogen, pa ett sted pa Kola. Derfor kan f.eks. artsammensetningen hos smagnagere vaere noksa annerledes pa hele Kola enn her blir beskrevet. Dessverre er materialet fra andre deler av halv^ya meget beskjedent. Man kan fa kjennskap til disse smadyrene ogsa ved a studere hvor vanlig de er i byttedyr-restene til rovdyr. Jeg har sammenlignet fangs- tene i reservatet med byttedyrene til noen ugler, ftfrst og fremst hauk- 1/ Pa norsk blir de som har kort hale kalt stumpmus, men det er et lite kjent uttrykk. Nyere er korthalemus. Pa svensk = "sork". 2/ Biotop = et omrade hvor et bestemt plante- og/eller dyresamfunn finnes.