Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

30 Pattedyr p i Kola R 0 T T E Rotta, dvs brunrotta /Rattus norv6gicus/, har vaert snyltegjest hos mennesket sa lenge at det er vanskelig a si hvor den stammer fra, men man antar at den har sitt opphavsomrade i det sizWstlige Asia. Fra gam- melt av har den spredt seg ved hjelp av sj^farten, fra havn til havn. Rotta lever mest i Kolas byer, sjelden i landdistrikter. Den finnes i bolighus og forrad, men om sommeren kan rotter dra ut til s^ppel- plasser og til elver og vann. Kolonier ute i naturen er bare kjent i s^rdelene av halv^ya, de fleste ved de st^rste elvene. Pleske skriver /1887/ at for 100 ar siden var rotta vanlig i Kanda- laksja, og at den fantes i byen Kola fizfr Krimkrigen (1850-tallet), men ikke overlevde brannene i byen etter engelskmennenes bombardement. Men uten tvil kom senere nye rotter til byen med skip. Selvsagt har rotter i senere tid kommet til Murmansk og til andre havner. Med Murmanbanens bygging (ferdig 1916) apnet seg en ny vei for deres spredning. I 1976 ble man overrasket over a finne rottespor i betongst^pninger ved Kirovsks flyplass (sentrale Kola), og sommeren 1981 en rottekoloni i naturen i en grizfft et stykke fra vannet Store Vudjavr. Arten svartrotte /Rattus rattus/ er aldrig observert pa Kola. H U S M U S Husmusa /Mus mCjsculus/ er liksom rotta menneskets snyltegjest. I nord finnes den bare i bygninger, mens den i s^rlige Sovjet ogsa le­ ver i naturen. Pa slutten av 1700-tallet fantes husmusa i byen Kola, og for 100 ar siden fant Pleske den i Kandalaksja. I 1960 ble den ob­ servert i byggningene til den tidligere kuranstalten ved Jekostrov- * viken av Imandra. Det er ikke funnet husmus i naturreservatets bygg- ninger. De "mus" som blir sett der er stumpmus /Microtidae/ eller spissmus som har vandret dit inn fra skogen.