Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr p&Kola 29 * Den direkte arsaken til beverens tilbakegang etter 1960 har vaert en svakere formering. Med sitt skjulte liv er den lite utsatt for rovdyr. Bare oteren og minken kan ta seg inn i dens hule. Minken lever av og til i en beverkoloni, men etter hva man vet, uten a angripe beverunge- ne. I 1939 og 1976 ble det funnet en beverhule som var utgravet av bj^rn om varen. Jerv gravde hull i beverhytter bade varen 1966 og 1968. I ltfpet av 30 ar er det funnet 3 drfde arsunger av bever, alle i vann, uskadd og sannsynligvis druknet i hulen under flom. Sommeren 1958 f^rte b^lgene en d^d, voksen bever til stranden av Tjun6zero, og i 1938 fant man en beverskalle pa isen av en elv og jervespor like inntil den. Pa Kola er deler av bever aldri funnet i byttedyr-rester etter bjtfrn, jerv, rev, tfrn eller fisketfrn. I 1973 fant man i byen Montjeg6rsk en frampote av bever. Dette dyret hadde sannsynligvis fait som offer for en tyvskytter. Beveren har ikke noen store konkurrenter. Men hare og elg kan av og til spise bark fra stammer av osp og bjtfrk som er felt av bever, og ryper kan ta skuddspissene i kronen pa slike tr$r. * Ut fra et biologisk synspunkt har utsetningen av bever vaert fram- gangsrik i de omrader av Kola der den levde forholdsvis sent. Den har tilpasset seg, formert seg og spredt seg. At den har avtatt i antall i senere tid, kan skyldes naturlige svingninger i bestanden. Beveren synes ikke a kunne spre seg utenfor sitt gamle utbredelses- omrade pa Kola. Antallet bevere der er svaert lite, og det er tvilsomt om arten vil fa noen ^konomisk betydning. Utbredelsen og bestanden av bever utenom Lapplands naturreservat er darlig kjent. Det er n^dvendig a gjennomftfre i hvert fall en enkel tel­ ling, eksempelvis med opplisting av elvene i 3 grupper: 1/ bever finnes ikke og har ikke forekommet, 2/ bare gamle spor av bever er observert, 3/ ferske beverspor finnes.