Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

24 Pattedyr pa Kola en bever seg vannvegen fram 20 km til elva Marva og en annen seg 60 km til elva Lina, og der klarte de overvintringen. Spredningen gikk videre, ogsa over vannskillet mellom elver, dvs. gjennom skoger og over myrer. I 1940 ble den f^rste beverhytta oppda- get i et annet elvesystem. Den var bygget av en bever som hadde slatt seg ned ved en bekk med bredder som ikke var egnet a grave en hule i. I 1941, 7 ar etter den fizfrste utsetningen, viste det seg at beverne 2 hadde spredt seg over hele reservatet (1600 km ) og dertil 5 km spJr— over, 20 km vestover og 40 km nordover. De dro senere videre til noen andre vassdrag, men siden synes spredningen a ha opph^rt. I elvene Girvas, Nata og Vuva er bevere ikke observert, heller ikke i Jona. * Foruten de bevere som ble satt ut i reservatet, ble 19 dyr satt ut i elva Olenitsa i 1935 og 1936. I 1957 ble 34 bevere satt ut i izivre delen av Pon6j, som ble fredet for beverens skyId. I 1947 fantes 3 kolonier ved Olenitsa, men i 1956 var alle beverne forsvunnet derifra. Ved Ponoj hadde bestanden minsket i 1960, og i 1976 gjensto bare 5-7 dyr ved to sma bielver. En av arsakene til at disse utsetningene har mislykkes, er at man valgte feil utsetnings- steder. Begge elvene finnes utenfor det omrade der beveren tidligere forekom, i hvert fall i historisk tid. Beverne ble talt ved registrering av bosetningene, som ble delt opp i familietype og enslige. I 1967 begynte man i reservatet a beregne antallet bevere i hver koloni ved a registrere antallet bevergnagde traer og diameteren pa disse. Gnageres tenner blir hardt slitt, og de vokser hele livet med en bestemt hastighet. Beveren presterer en til- svarende gnaging i traer. Dette gjdr det mulig a beregne hvor mange bevere som finnes i en bosetning ved a notere omfanget av gnagingen. * Den ftfrste tiden etter utsetningen ^kte beverne med 20 % hvert ar, og i 1947 ble det talt 132 i reservatet. Hele tilveksten ble ikke talt, da en del bevere hadde flyttet utenfor reservatet. Flest dyr fantes ved bekken Tasjkem. Bjfrfrkene ved dens nedre bredder var pa sine steder helt ^delagt, og breddene sa fylt med utgravde beverhuler at dyrene hadde gatt over til a boihytter. Dette kunne ikke fortsette lenge, og i 1960 stod de fleste koloniene tomme. Enten var beverne dratt til andre steder eller var de dtfde. Det samme skjedde ogsa i bekker hvor det bare fantes rom for