Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr p&Kola 17 E К0 R N Ekornet/S ci u ru s vulgdiris/ er spesialisert fora leve i barskog, og dermed finnes det i den s^rvestlige halvparten av Kola, men bestan- den er sparsom. Beregnet etter antallet leverte skinn, er ekornet 70 ganger vanligere i det sentrale Russland enn pa Kola. I Lapplands naturreservat har man pr^vd a finne ut hvor vanlig ekor­ net er ved a sammenligne hvor mange ekorn man ser i forhold til tiurer under hdstjakt med hund. Pa 100 km har det i en rekke ar gjennomsnittlig blitt observert 5-6 ekorn og 15 tiurer. Antallet tiurer i de samme arene ble ved en spesi- ell telling bestemt til 18 pr. 1000 ha skog, og det vil bety at gjen­ nomsnittlig skulle det finnes 6-7 ekorn pr. 1000 ha. Bestanden kan skifte meget gjennom arene, og nar den er som lavest kan avstanden mellom individene v®re 5 km. I de gode arene 1962 og 1974 fantes det 34 henholdsvis 24 ekorn pr. 1000 ha. Etter skinnleveransene a d^mme vil bestanden pa hele Kola variere fra 1 til 21 dyr pr. 1000 ha, etter tel- linger i reservatet fra 1 til 40. * Pa Kola lever ekornet hele aret mest av gran- og furufrtf. Etter en unders^kelse 1937-40 utgjorde disse frtfene 60 % av arsftfden. Nest vik- tigst f^de var sopp, mens 2 % av arsf^den bestod av blabaer, krekling og multer, og 1 % av gr^nne plantedeler. Pa slutten av vinteren, nar det er mangel pa fid, er det ikke uvanlig at ekornet tar knopper av gran og iblant ogsa av furu og vier. Til tross for at ekornet er en utpreget plante-eter, kan det peri- odevis leve av dyr: insekter, smafugler og smagnagere. Ekornets trivsel, og dermed dets formering og bestand-sttfrrelsen, er direkte avhengig av bartrsernes frtfsetting. Frtfarene er betydelig sjeld- nere i nord enn i det sentrale Russland, og dessuten er barskogen glis- sen. I naturreservatet blir det gjennomsnittlig bare 1,42 kg granfrtf pr. ha, og maksimalt 3,5 kg. Enda mindre er mengden furufrd — gjennom­ snittlig 0,24 kg og maksimalt 1,0 kg pr. Granfr^ene er det ikke bare mer av — de er ogsa lettere tilgjengelig for ekornet enn furufr^ene.