Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

14 Pattedyr pa Kola rer skutt i oktober var fulle av skudd og bark av vier. Jeg har under- s^kt harens vinterf^de i reservatet ved sporing. Den besto av 84 ?o skudd og bark av bj^rk, vier og rogn, men mer sjelden av osp eller or, eller av furubark og einerkvister. Til denne fizfde fra traer og busker kommer den som haren graver opp under snizfen: skudd og gamle Ьавг, de gririnne bladene av harfrytle /LCizula pil6sa/, andre halvgras og gras, dessuten t^rt gras. Iblant tar haren ogsa sopp. I motsetning til elgen gnager haren bark hele vinteren uavhengig av temperaturen, men naermere varen synes den a ete mindre bark og mer kvister. Nar snizfen ligger dyp, lever haren av bark fra vindfelte furu- er, bj^rker som sn^en har bizfyd ned, fra traer som beveren har felt osv. Den gnager ogsa pa ferske topper og grener av furuer som ligger igjen etter avvirkninger, men angriper som regel ikke voksende furuer. Bar spiser den ikke. I arene 1963-65 ble Kolas ltfvtraer ^delagt av malerlarver, som i begynnelsen av sommeren spiste l^vet, mest pa bjtfrk. Halvparten av de angrepne bjizfrkene d^de, og haren at meget gjerne barken til de for- t^rkende traerne. * Som de fleste dyr har en hver hare sitt oppholdssted og sitt revir. Pa Kola bor haren under apen himmel. Til hvileplass benytter den gjerne naturlig beskyttede steder, f.eks. fordypinger i sn^en under traer, men nordharen graver seg ikke ned i sntfen som stfrharen, ryper og andre h^nsefugler. Det synes som om haren frykter mennesket lite. Den l^per gjerne i skispor og pa veier. Ved villreintelling pa fjelltundraen overnattet reservatets personell i tidligere ar i sametelt, ved ^vre skoggrensen. Jeg sa en morgen at en hare om natten hadde vaert 2,5 m fra teltet, og det er av og til observert at harer har vaert 2,5 m fra hundehus ved reservatets boliger. Harehunnen lager ikke noe reir eller bol og har ikke noen hule. Som elgkollen og reinsimlen f^der den sine unger pa bare marken. Hunnen forlater ungene alene i skogen og stfker dem bare opp for a gi melk. De ftfdes vel utviklede — kan se og har pels, men sa lenge de er sma er deres eneste forsvar a skjule seg. Sma harunger er lette a fange med hendene, men over en maned gamle 1фег de unna mennesket pa samme mate som voksne harer. Harene pa Kola p a r e r seg i april, mai eller begynnelsen av juni.