Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

10 Pattedyr pa Kola Pa Kola firmer man spissmus overalt, oqsa pa fjelltundraen. Ilvor hyppige de forskjelliqe artene er, er til na bare unders^kt. i reser- vatet. Oer har den qjennomsnittliqe frekvensen i en rekke ar vaBrt 45 % ]appspissmus, 41 % vanlig spissmus, 13 % dvergspissmus ocj 1 % vannspissmus. Men fordelinqen pa artene veksler. I 1962-66 utyjorde den vanl i.qe spissmusa 63 % av bestanden, i 1967-71 lappspissmusa 60 ?o, oq i 1973 dverqspissmusa 60 %. Dot. to tale nntal 1 spissmus veksler oqsa fra ar til ar, men slike periodlske svinqninqer i an La 11 som hus smaqnaqere er ikke observerL i reservalet, oq svinqninqene hos spissmus oq smaqnaqere synes uav- henqiq av hverandre. Det finnes ar da spissmusene er flere enn sma- tjnaqnrne. I reservatet var dette tilfelle i 1960, 1963, 1972 oq 1976. l-lanqe rovdyr (medberegnet rovfugler) lever hovedsakelig av smaqna- (jore oq kalles "niyofayer"; dvs. muse-etere. I musefattiqe ar dtfr de av ocj til av suit. Spissmus-bestanden er en mer stabil naerinqsressurs, oq da den ikke varierer i takt med smagnagerbestandene, gir den rov- dyrone muliqheter a overleve ar med lite smaqnaqere. Unders^kelser i reservatet viser at i slike ar bestar marens ns- rinq pa sommeren av opp til 11 % spissmus og pa vinteren opp til 22 %, mens den i smagnagerar nesten ikke eter spissmus (mindre enn 1 % av Г frfden). I likhet med lemen og andre smagnagere vandrer spissmus iblant oq mA da sv^mme over vassdrag. De blir under vandrinqen lett offer for rovdyr. .Jeq fant en hftfst en spissmus i maven pa en stor gfrret. I et reservat i Nord-Ural var det massefor^kelse av spissmus i 1956. I sto­ re rnenyder sv^mte de over elva Petj6ra og ble da fanget av harr — jey fant 20 spissmus og 16 smagnagere i 62 unders^kte harr. * Men hva lever spissmusa selv av? Den tilh^rer jo dyreordenen in- sektetere, men den eter gjerne kj^tt, gnager pa dffde mus og spissmus i feller. Av oy til har spissmus maven full av smastykker av plante- frizf. Den spiser ogsa korn. Jo mindre et dyr er, desto sttfrre er dets varmetap fra kroppen og deSto darliyere taler det kulde. For a opprettholde konstant kropps- temperatur, er sma, varmblodige dyr ntfdt a spise forholdsvis meget mer enn store. Det minste pattedyret, spissmusa, er derfor den verste storeteren. Dverqspissmusa spiser etter oppgave hvert dtfgn ftfde til- svarende dyrets doble vekt. Dette er bare mulig fordi at f^den hos det