Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr p i Kola 125 darlig kjent i disse henseender. Enkelthetene i mange dyrearters ut­ bredelse er enna ikke kjent. Dette gjelder f.eks. gruppene spissmus, flaggermus, en del smagnagere og de enkelte artene bever, gaupe, grev- ling og radyr. En del arter finnes muligens pa Kola eller vil snart trenge inn fra s?fr, f.eks* moldvarp, flyveekorn, marhund, europeisk mink og villsvin. Noen av disse er tatt med i min bok. АтаЫгег har ytt zoologene stor hjelp i unders^kelsen av Kolas dyre- verden. Leseren har sikkert notert at alle opplysninger om radyr pa Kola har kommet fra personer som tilfeldigvis har sett dem eller deres spor. Sommeren 1981 observerte en amat^rzoolog en koloni av rotter som levde ute i naturen utenfor byen Kirovsk. Vern av Kolas natur er na det viktigste sptfrsmalet. Det таtilstas at pressen er tilstrekkelig oppmerksom pa problemene, men dessverre vokser var uro av det vi far vite — det meste som skrives omhandler tyvjakt. Hvis en ser bort fra alle problemene med skadelig og ulovlig fangst av laks og andre fiskearter, таen si at villreinen er den mest truede arten, dernest elgen, bjtfrnen, oteren, beveren og jivrige pelsdyr. Det synes som om situasjonen for Kolas landlevende dyr i de siste ar har naBrmet seg forholdene for 50 ar siden. Men uten mobilisering av publikum kan en ikke hape pa en god l^sning av verneproblemene. Det er derfor jeg i min bok pr^ver a rette leserens oppmerksomhet pa de mange vanskene nar det gjelder a verne Kolas dyreverden. 1/ Kandalaksjas naturreservat omfatter 5 forskjellige omrader: 3 i s^r, og 2 pa Kolas nordkyst: Hentfyene (Anikijev-^yene) og "Syvtfyene" (Ost- rova Sem Ostrovov).

RkJQdWJsaXNoZXIy MTUzNzYz