Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr p& Kola 7 vitenskapen — dessuten er de av interesse for alle som elsker natu- ren og vil laere den a kjenne. Pattedyrenes livsmilj0 Kolahalvtfya (Murmansk-distriktet) ligger i to geografiske soner, tundraen og barskogen (taigaen), og disse skilles av mellomformen skogtundraen. Lavlandstundra kanter kysten langs Barentshavet og Kvitsj0en om- trent til elva Strelna (s(z(rg(stligste Kola). Den er 20-120 km bred og dekker cirka 20 % av halv^ya. Fremherskende planter er her krek- * ling (Empetrum) og andre dvergbusker. I halviz(yas indre er tundraen mer variert, dekket av lav, ris, dvergbj^rk, pa sine steder av vier- kratt (Salix) med innblandning av gras, halvgras og forskjellige ur- ter. Htfyereliggende deler kjennetegnes av krokvokst fjellbj^rk, som blir halvannen meter htfy pa lavlandstundraen i nord og 6-8 m pa den stfrlige skogtundraen. Av og til finnes det lav, einer og dvergbj^rk under fjellbj(rfrken. De laveste str^kene er dekket av myrer. Barskog- ens nordgrense gar 50-120 km fra Mtirmankysten (nordkysten). Vestlige Kola utmerkes av en oppreven relief og mangeskiftende landskap. Elvene er rike pa fosser, og vann opptar omtrent 8 ?o av arealet. 0st for Lov6zero-fjellene begynner et kollet sletteomrade. Vannene er her fasrre enn i vest, mens myrene er tallrikere og omfatter 37 ?o av arealet. Skogen bestar i dette omradet hovedsakelig av gran og bj^rk, og bare i dalene til elvene Pondj, Pana (bielv til V^rzuga) og Umba dominerer furu. Pa Vest-Kola dominerer furu i de lave omra- dene, mens fjelltundraens skraninger opp til 380 m over havet er dek­ ket av gran- og bjgfrkeskog. Ovenfor kommer en sone med bare bjtfrk og der ovenfor fjelltundraen, som over 750 m M y d e er en steintfrken. Fjellene pa Vest-Kola nar 900-1200 m over havet, og pa sine steder ligger sn?( igjen over sommeren. Midt i Vest-Kolas fjellomrade ligger Lapplands naturreservat. Fjellmassivene Tjunatijndra og Montjetundra htfrer til reservatet, som ogsa innbefatter noen mindre fjell, og 6 vann- og elvesystemer, som alle gjennom det store vannet Imandra lefper ut i Kvitsjefen. I reser­ vatet finnes store gran- og furuskoger, blandet med myrer. Det dek- 2 ker 1600 km , hvorav 28 °'o ligger i steintfrken- og alpinsone, 7 % i fjellbjfrfrkeskogens sone, 53 % i blandingsskogens, mens 6,5 % er my-