Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr p i Kola 121 atferd har mennesket gitt reinen enda en fiende — forvillede hunder. 1 1968-74 har slike gjort like store skader som ulven i reservatet. I 1969 sa en skogvokter 13ville hunder ved en rein de hadde drept. Men det sterkt synkende antallet rein har fizfrt til nedgang i antallet for­ villede hunder. Villrein som er d^d av infeksjonssykdommer, er ikke funnet pa Kola; miltbrann eller kalvekastingsfeber er aldri observert hos dem. Kalver av tamrein d^r iblant vinterstid av lammelse i bakbeinene, forarsaket av en hjerneparasitt, Elafostrongilus. Blant villrein er sykdommen ikke notert. Villreiner som er halte av skader eller har d^delige in­ feksjonssykdommer finner en sjelden. Disse blir jervens offer fgfrst av alle. Unders^kelser i Sibir har vist at en rein hver sommer taper cirka 2 kg blod til myggene. To bremse-arter parasitterer pa reinen: hudbrems og nesebrems. I huder av skutt villrein er det funnet opp til 136 hud- bremslarver. * Aldersfordelingen blant 3 900 villrein observert sommerstid i 1958- 66, da bestanden ^kte, var ftflgende: voksne bukker 18 ?o, voksne simler 41 58, ettarige bukker og simler 17 °o, arskalver 24 %. En villreinflokk under tilvekst er meget ung: halvparten av dyrene er ikke mer enn 2h ar. Den naturlige deideligheten i en slik flokk er beregnet til bare 5-6 % pr. ar. At villreintallet fait etter sitt maksimum i 1967, viste seg etter- pa a ha flere arsaker som hadde forandret bestandens sammensetning. Det fgfrste tegnet pa en forestaende krise var utarmingen av vinter- beitene i reservatets fjellomrader grunnet overbeiting. Dette tvang reinen a siz(ke nye overvintringsomrader, utenfor reservatet. Bestanden kunne fortsette a rfke som tidligere. Men i de f^rste 70-arene begynte ogsa lav-ressursene i de nserliggende fjelltundra-omradene a ta slutt, og villreinen ble n^dt til a overvintre i skogene. Der er tilgangen pa lav st^rre, men det krever mer energi av reinen a grave den fram under det dypere sn^dekket. Derfor medf^rte den nye levematen at ernaerings- nivaet ble senket, og som f^lge av det avtok bestandstilveksten. Kalve- ne utgjorde som sagt 24 % av bestanden fram til 1966, men etter 1975 var de bare 10 ?o. Naturlig nok steg da gjennomsnittsalderen og den na­ turlige d^deligheten blant reinen. Den totale dtfdeligheten ble i ltfpet av 20 ar 10-15 ganger sttfrre.