Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr pa Kola 119 Villreinen pa den amerikanske og asiatiske tundraen gj^r regulaere ars- tidsvandnnger: tidlig pa varen mot nord til kalvingsplassene, pa has­ ten til barskogen, der den overvintrer. Pa Tajmyr-halv^ya omfatter vandringen 100 mil i hver retning. Enna pa 1800-tallet vandret Kolas villrein til s^r^stlige delen av halvefya for overvintring, men begynte i mars a dra mot nordvest til fjellene Chiblny og Tjunatundra og til fjellene i Finnmark. Murmanbanen, bygget i 1915-16, kuttet av reinens vandringsled og skilte dyrene i en £$stlig og en vestlig bestand. Den vestlige bestan- dens vandring ble innskrenket til en arlig midvinter-forflytning fra barskogen til fjelltundraen og for mesteparten av dyrene tilbake til barskogen fefr kalvingen. Vandringene ble komplisert pa 1960-tallet, da bestanden vokste og utbredde seg. I l^pet av 3-4 ar spiste de tusentalls reinene opp laven i overvintringsomradene og sdkte seg siden til andre fjellomrader, hvor beiteressursene var tilstrekkelig for dem enna i noen ar. Overvintringsstedet ble pa denne maten etterhvert flyttet fra reser­ vatet til omrader i nord og vest. I 1957-63 overvintret 86 % av vest- bestanden innenfor reservatet, i 1964-70 bare 25 %. I 1971-78 ble over- vintringsomradet forskj?ivet, dels enna lenger mot nordvest, dels mot s^rvest til barskogen omkring elva Pirenga. Vinterstid levde cirka 3 % av villreinene i reservatet, de ^vrige kom bare dit en kort tid pa som­ meren. Etter bestandens store desimering i 1975-80 opph^rte nesten vandringen. * I brunstflokken blir det opprettet en hierarkisk orden. Lederbukken kjenner ingen ro, jager rivalene, 1фег etter simlene, som han ikke tillater a stikke av; med klauvene sparker han opp groper i marken, pa samme mate som elgen, og han pruster. Pa denne tiden spiser nesten ikke bukken og taper en betydelig del av sitt fettlager. Bukken far en spe- siell lukt, merkbar pa langt hold; den minner om bevergjel. Kj^ttet far en smak som gjtfr det nesten uspiselig. Nar bukkene gar til tvekamp spiller geviret samme rollen som et be- skyttende skjold. De kjemper ikke til dizfden, det flyter ikke en gang blod. Men hasten 1971 fant man restene av to bukker som hadde defdd da den enes gevir hadde satt seg fast i den andres, og de ikke kunne kom- me seg l^s. Bji^rnen hadde spist av de d^de bukkene. De unge bukkene deltar ikke i kampene. De streifer omkring i skogen og pa tundraen, pruster og stfker etter simler. Iblant gar de til tam- reinflokker.