Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

118 Pattedyr pa Kola Ved skogbranner har jeg gjentatte ganger meftt villrein павг ild- fronten, i r^yken. Det er apenbart at de ikke frykter ilden. Ved lyden av et overlydsfly sa jeg en gang de fremste dyrene i en flokk pa 500 dyr fare opp, ferdig til a l^pe unna, men de roet seg ned. De gfvrige rykket bare til, siden fortsatte de a beite. * Etter brunsttiden forener smaflokkene seg i l^pet av vinteren. Ofte danner bukker og simler forskjellige flokker for en tid. I ar med mye rein lever nesten halvparten av dem mot slutten av vinteren i flokker pa 1 000— 3 000 dyr. Nar snizfsmeltingen og kalvingen kommer, blir storflok- kene opplefst. Hvis noen smyger seg mot flokken, blir varsel gitt av den reinen som f^rst oppdager faren — den styrter opp, pruster,lifter hodet og halen og lftfper unna. Dens atferd setter fart pa alle de andre. Flokklivet minsker tapene — gjdr det vanskelig for et rovdyr a smyge seg fram uten a bli observert. Hvis en rein blir tatt, kommer de andre seg unna. Bare ulver som jakter sammen i flokk, kan drepe mange rein pa ёпgang. Ved angrep av jerv flykter reinene bare et lite stykke unna; siden blir de staende uten a ta blikket fra jerven. En simle leder alltid en blandet villreinflokk som forflytter seg. I utstrakt "gasegang" kommer noen andre simler etter henne med sine kalver. Etter dem danner dyrene noen rekker, mens de siste i flokken gar i uordnet skare. Villreinen lever mest flokkvis. Flokkens st^rrelse og sammensetning skifter med arstidene. 0m sommeren gar reinen liksom elgen oftest alene eller 2-3 sammen, saerlig i august. I September danner villreinen "brunst-flokker". Vanligvis bestar de av 2-3 bukker, 8-13 simler, 5-7 arskalver og 1-3 fjorarskalver, tilsam- men 18-24 dyr. Reinen er meget taus. Ikke en gang nar den er saret gir den 1yd fra seg. Den advarer med et enstavet prust. Simlen kaller pa sin kalv med et "horr", og kalven sicker simlen ved bare et svakt "ea. .ea". Bukkens lyd i brunsttiden er svak, htfres ikke mer enn 200 m, likner pa et svi- negrynt eller prust, som blir hurtig gjentatt 3-4 ganger i sekundet. I bevegelse rtfper reinen sitt naerv®r ved en knirkende lyd i ta-leddene — det hjires mindre enn 100 m — og nar den beiter ved a sparke unna sntfen ved hjelp av klauvene.