Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

116 Pattedyr p&Kola og starrgras. Tidlig om varen spiser reinen knopper, skudd og blomst av myrull (Eriophorum-arter). Pa hasten tar den gjerne sopp. Reinen gnager gjerne pa felte gevir av rein og elg. Det er sjelden en finner gevir som ikke er gnagd. Det kan skje at en rein gnager pa geviret til en annen (levende) rein. Det er antatt at reinen pa denne maten delvis dekker sitt behov for protein og mineral. Reinlav gir bare kullhydrater, mens horn inneholder 40 ?o protein. Samene hevder at vill­ reinen spiser lemen, som de kaller "villrein-mus", og at den ogsa li- ker fugleegg og fugleunger. * D^gnsaktiviteten hos villreinen er lite unders^kt, men tamreinen be- veger seg mer enn elgen — om sommeren 28-29 km i d^gnet. Det er bereg- net at reinen er i bevegelse 28 av tiden, beiter 38 % og hviler og drtfvtygger i 34 % av den. Om vinteren bruker reinen en betydelig del av sin energi og tid til a sparke unna sn^ — jo mer, jo hardere kulden er. Forflytningen pr. dtfgn gar ned til 3-6 km. Reinen lukter om det finnes lav under sntfen. Siden hiver den sn^en bakover ved noen harde spark med frambeina. Laven er ikke frossen under det tykke sn^laget. Mens reinen sparker unna sn?f og spiser, beveger den seg framover og fyller da sn?i pa det omradet der den allerede har tatt laven. Sn^en som reinen har gravd igjennom og flyttet blir snart hard- frossen, og stedet blir da beskyttet mot fornyet graving og beiting samme vinteren. Reinen kan finne laven under 1 meter dyp sn^, men s^ker sntffattige steder. Finnes det mye rein blir laven for hardt beitet og taper evnen til hurtig gjenvekst. I motsetning til elgen beiter reinen om sommeren ikke bare busker og st^rre planter, men ogsa gras og andre urter. Reinen sv^mmer like bra som elgen, og den tar seg regelmessig over de store sibirske elvene under sine arstidsvandringer. Villreinen er vanligvis forsiktigere enn elgen, selv om en bukk kan la et menneske komme meget naer seg. Mens min hund bjeffet pa en toarig bukk kunne jeg fotografere den fra 20 m hold. En annen gang naermet jeg meg en villreinflokk pa 500 dyr, spredt over sidene i en dal. Flokken la og hvilte, og selv la jeg meg med mitt filmkamera og ventet bak noen store steiner. Da flokken gikk forbi meg, var enkelte dyr bare pa 10 m avstand. De ble ikke en gang skremt av lyden fra kameraet mitt. Det er mulig at de ikke sa meg, men hvorfor luktet de meg ikke? Sannsynligvis fordi rjfyken fra en brann langt unna la over omradet.