Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

114 Pattedyr pa Kola Det meget mer omfattende tellingsarbeidet har gjort resultatene usik- re. Viktig for paliteligheten er snizfforholdene. Det er vanskelig for reinen a forflytte seg i dyp snizf. I sn^rike vintre foretrekker den der­ for a oppholde seg i apent terreng — pa fjelltundraen, vann og myrer. Jo mer snefrik vinteren er, jo lettere er tellingen. I skog er rein vanskelig a oppdage og fotografere fra fly, og enna vanskeligere a fin- ne pa bildene. Mange dyr blir ikke talt i sn^fattige vintre. Men arlige tellinger er ikke n^dvendig for a pavise forandringer i villreintallet. * I 1929 fant Kreps bare 99 villrein i det vestlige utbredelsesomradet. Etter fredningen kunne reinen forplante seg uhindret og bestanden voks- te med 23 ?o pr. ar gjennomsnittlig. I 1940 fantes 942 dyr. 0kningen kunne ikke fortsette i denne takten, da lavbeitet pa reservatets fjell- tundra ble hardt utnyttet om vinteren. Reinen begynte en ny levemate. Fra vinteren 1941-42 beitet den hele vinteren i den lavrike barskogen. Bestandstfkningen opph^rte ved samme tid grunnet store tap av dyr. Ulven tok mange, men alvorligere var at man i krigens dager skj^t villrein for a fa mat. Veststammen minsket til 1/3 og i 1948 var det bare 380 dyr igjen. Med en gang den harde beitingen opph^rte, begynte laven a komme seg. Samtidig forsvant ulven, og villreinstammens tilvekst ble som tidligere omtrent 20 % arlig. Pa Vest-Kola kom tamreindriften i forfall under 2. verdenskrig som fgflge av store tap av rein. De tomme beitemarkene ble etter hvert opp- tatt av villrein. I den snefrike vinteren 1966-67 var antallet h^yest — 12 460 dyr. Etter 1972 gikk tallet hurtig ned, pa samme mate som 30 ar tidligere. Arsakene var for hard beiting, minskende kalvef^dsel, stizfrre tap til ulvene og intensiv jakt pa villrein. I 1976 ble jakten stoppet. I 1977 gjensto 1 230 rein. Men antallet fortsatte a synke, og i 1980 ble bare 288 dyr observert i hele vestomradet. I lizfpet av ett halvsekel hadde antallet villrein gjennoml^pt to kretslizfp. Det f^rste tok 17 ar, 1929-46, det andre tok 34 ar, 1946-80. Den store forskjellen var at' det f^rste foregikk innenfor reservatets begrensete omrade, mens izfkningen av reintallet neste gang foregikk sam­ tidig med en utvidelse av utbredelsesomradet, noe som f^rte til at kri- sen kom seinere. Det er merkelig at dyretallets forandringer har forl^pt ensartet innenfor den helt atskilte efstlige bestanden. I ^stomradet ble i 1958