Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

108 Pattedyr pa Kola dalene, der de forflytter seg pa den snizffattige elveisen og spiser vier langs breddene. Om sommeren lever elgen mest av storvokste urter og av blad fra traer og busker. Seinere eter den gjerne vannplanter, ofte om natten. Sneller pa grunt vann er viktige, men ogsa direkte undervannsplanter blir tatt. I august kan en m^te elg pa fjellskraningene ved den ^vre skoggrensen og i buskekrattet ovenfor. Furu er den viktigste plantearten i elgef^den — 24 % av ars-mengden. Deretter feflger vier med 14 %, bjefrk med 14 %, einer med 11 % og snelle med 10 %. Vannplanter utgj^r cirka 14 ?o av arsf^den. Elgens d^gn-inntak synes a vaere 15-20 kg rafor — 6-9 kg regnet i telrrvekt. Som andre dr^vtyggere spiser elgen flere ganger i dtfgnet, og i mellomtiden ligger den og tygger drtfv. Elgen skader ung furuskog, men bare hvis det er mange dyr i et omrade, hindrer elgbeitingen furusko- gens naturlige fornyelse. Bade av hensyn til skogbruket og elgbestanden er det n^dvendig a regulere antallet elger. * I motsetning til reinen lever elgen enten aleine eller i sma familie- grupper pa 2-5 dyr, men vinterstid samles iblant 20-30 elger pa steder med gode beite-ressurser. I 1969-79 ble det observert 209 elggrupper med i gjennomsnitt 3 dyr pr. gruppe. Vinterstid var fordelingen f^lgen- de: enslige dyr i 26 % av gruppene, 2 dyr i 36 %, 3 dyr i 15 %, 4 dyr i 9 ?o, 5 dyr i 3 % og 6-20 dyr i 11 % av dem. 0m sommeren ser en sjelden mer enn 3 elger sammen. Elgen har vansker med a ga i dyp snitf — til tross for at den veier minst 3-4 ganger mer enn reinen har de to artene omtrent like store klauver. I dyp sn^ gar elgene pa rekke og pr^ver a finne en rute der sndmassene er mindre, pa fjellrygger og under traer. De unngar a ta ekstra skritt, spiser kvister fra alle traer langs ruten, men ikke gran. De beveger seg mindre vinterstid — noe som sparer energi og minsker naeringsbehovet. I oktober gar elgen 5-6 km i d^gnet, i mars ved sn^- dybden 65-70 cm bare 700-900 m. I 1941 sporet jeg en elgokse, en koile og to kalver i en granskog. Sn^dybden var 106 cm. Pa et sted skilte sporene deres lag. Jeg fulgte oksen — og fikk plutselig se den ligge ubevegelig under en gran, bare 3 m fra meg. Den reiste seg ikke sa lenge jeg var pa stedet. Sannsynlig­ vis var elgen bevisst sin hjelpel^shet i den dype sn^en og prtfvde a berge seg ved a ligge stille.