Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

102 Pattedyr p&Kola G R E V L I N G For hundre ar siden skrev zoologen Mela (Finland) at grevlingen /Meles meles/ "er ikke saerlig sjelden i det s^rvestlige hjtfrnet av Russiske Lappland" (dvs. pa Kolahalv^ya). En del zoologer i var tid stoler pa ham og tar med Kandalaksja-omradet og t.o.m. Ter-kysten i grevlingens utbredelsesomrade. Kun B. Jurgenson skriver at grevlingen mangier pa Kola. Siden 1924 er ingen grevling skutt pa Kola. Da ble, etter opplysning av en samisk jeger, en grevling skutt mot slutten av vinteren, pa skar- sn^ noen kilometer s^r for naturreservatet. Grevlingen er 60-85 cm, dens hale 11-20 cm, og dyret veier 5-17 kg. En stor del av sitt liv tilbringer grevlingen i hiet, som er inn- viklet laget. Den jakter hovedsakelig om natten. F?$den bestar av in- sekter og andre virvellefse dyr, smagnagere, frosk og planter. I likhet med bj^rnen sover grevlingen hele vinteren. Arten finnes i en stor del av Europa og Asia, men ikke i de nord- lige og stfrlige omradene. I s^rlige Karelen er grevlingen vanlig. Et­ ter opplysning av E. Ivanter er den meget sjelden i det nordlige Kare­ len, og derfor er det lite sannsynlig at den finnes pa Kola. For same- ne er grevlingen ukjent, og de har ikke noe navn pa den.