Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr pikKola 101 Erlinge kom til den slutningen at oterens tilbakegang er forarsaket av mange samvirkende faktorer, ikke bare av minkens konkurranse. Oteren har vaert regnet som et viktig pelsdyr pa Kola, men nedgangen har vaert sterk. Pa 1930-tallet ble det gjennomsnittlig levert 88 skinn arlig, 1946-59 61, 1960-66 22, og etter 1966 bare enkelte. Fra 1977 ble det ikke gitt lisens for oterjakt, og oteren ble oppf^rt som en dyre- art under "delvis vern". Jeg mener at oterens stadige tilbakegang pa Kola ikke sa mye skyIdes jakt som menneskets alvorlige inngrep i dyrets livsmilj«i: skader pa elvene ved ttfmmerfl^ting, oppdemning, inngrep pa vassdragenes bredder, bosetning ved dem, og isaer sterk minsking av oterens fdde. Pa 1930-tallet, da man begynte et statlig fiske i vannet Imandra, utgjorde innsjuMrret 7-13 % av fangsten der. I 1945-60 sank andelen til 1 % og pa 1960-tallet (da dette fiske opphtfrte) ble det bare tatt enkelte ^rreter. Det er interessant at r^ye-fangsten var nesten den samme hele tiden. Fiskeribiologer har gitt denne forklaringen: Innsjef-^rreten gyter i elver. Der lever yngelen sine f^rste ar og blir av sportsfiskere betraktet som "bekke-tfrret", dvs. smafisk som hele livet oppholder seg i hurtigrennende vann. Mange ^rret-bekker og tfrret-elver pa Kola blir utsatt for intensivt stangfiske av sports­ fiskere — som neppe aner at de fanger sa mange yngel av innsjti-firreten, at deres fiske kan efdelegge bestanden av denne verdifulle fisken i vannsystemet. Til forskjell fra drreten gyter rirfyen i vannene, og pa den maten er dens yngel ikke sa lett tilgjengelig for stangfiskere. Uten tvil avtar fiskebestanden mer eller mindre i de fleste vann pa Kola. Dette er forklaring nok for oterbestandens nedgang pa halvtfya.