Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

Pattedyr p i Kola 99 en gang til og med av ekorn. Oteren spiser ogsa kadavre — det er funnet ddde reinkalver som den har spist av. Muslinger og snegler er ikke vanlig f^de fordi de ikke er vanlig pa Kola. Men vann-insekter er vesentlig oterf^de, isaer larver. I motset- ning til Kolas andre rovdyr spiser oteren nesten ikke planter. * Oteren lever innenfor et temmelig lite omrade i elver og vassdrag. Der gj^r den raskt slutt pa fisken; siden drar den til et nytt sted for a finne fdde. Dette er karakteristisk for oteren. Om vinteren vi­ ser sporene at den foretar lange forflytninger fra et vassdrag til et annet — for eksempel ble det en gang observert at en oter dro 18 km pa noen dager. Ved forflytning i dyp sn^ sleper oteren buken, slik at det dannes en renne i sn^en. Pa tett pakket sn^ eller sand gj(rfr den vanlig- vis typiske hopp, "pa skra". Hoppene er 50-115 cm lange. Pote-avtryk- kene er runde, uten merker etter kl^rne, og ligner pa kattens avtrykk. Til tross for sine korte bein, hopper oteren sa raskt at mennesket ikke kan na den, men en hund gj^r det med vansker. Nabo-otrers omrader kan til dels dekke over hverandre, og to otrer er gjentatte ganger observert sammen. Det er derfor vanskelig a angi hvor stort omrade hver oter trenger. Oterens formering er lite kjent. Den ftfder 1-4 unger. Tidspunktet er avhengig av hvilken klimaregion den lever i. Ved eJvre Petjora, som har forhold som likner pa Kolas, far den 1-2 unger i slutten av april eller begynnelsen av mai. Fra arene 1932-47 har naturreservatet bare 5 registreringer av 2 eller flere otere sammen. Det er registrert 56 m^ter med en enslig oter. Dette tyder pa at oteren har en lav formering. * Oteren lever i en egenartet "tfkologisk nisje". Den har forholdsvis liten kontakt med andre dyr og har derfor ogsa fa fiender, unntatt mennesket. Kadavre eller rester av oter er sjelden funnet. Som konkurrenter til oteren ma regnes minken, hav^rnen og fiske- ^rnen. Det er antatt at oteren har minsket i Nord-Europa fordi den er blitt trengt unna av minken. Dette er blitt undersefkt i Sverige av Sam Erlinge. Han mener at oter og mink er konkurrenter, saerlig om vinteren da begge i stort omfang lever av frosk. Oteren er mer avhengig av vass­ drag enn minken, som kan leve av flere dyrearter og pa flere lokal- typer enn oteren.