Semjonov-Tian-Sjanskji O. Pattedyrene pa Kola = Звери Мурманской области. Vadso : Miljovernavdelingen ; Kirkenes : Sor-Varanger Museum, 1897.

96 Pattedyr pa Kola kan reinflokken den fdlger forflytte seg langt unna og jerven tape kon- takten med den. Nar jerven pr^ver a gjenfinne flokken, eller a finne en annen, gj^r den svaert lange vandringer og lever under veis pa tilfel- dige byttedyr. Av og til lykkes jerven da a fange en hare, en rev, en oter, men mest blir det lemen eller smagnagere. Middelstore og sma pattedyr utgj^r cirka 14 % av jervens vinterf(rfde. Forholdsvis sjelden kommer den over fugler, og da ofte ved a ta dem fra^andre rovdyr som har drept dem. Jervens sommerfizfde er lite kjent. Etter vart lille material lever den hovedsakelig av rein, men til dels klarer den seg pa lemen og andre smagnagere (til 20 %). Mer enn en gang er det i jerve-ekskrementer fun­ net rester av tyttebaer og kreklingbaer, av fisk og insekter, ёпgang av en mink og ёпgang av en ubestemt fugl. * Som allerede sagt, streifer jerven over veldige omrader, som ikke er klart avgrensete mot andre jervers omrader. Den synes ikke ha et be- stemt tilfluktssted — den sover oppe i en gran eller direkte i sn^en. Den forflytter seg nesten rettlinjet, viser liten interesse for spor etter fugler og andre dyr. Jerven er aktiv bade natt og dag. I likhet med bjizfrnen setter jerven ikke bakpotene pa samme sted som frampotene, nar den gar eller l^per. Jerven kan gjtfre hopp pa 100-120 cm, men hopper bare korte strekninger, f.eks. nar den forffilger et byt­ tedyr. En hund innhenter lett en jerv og tvinger den a l?(pe inn i et gjemmested og forsvare seg, eller a klatre opp i et tre — der den er lett a drepe. Pa 1920-tallet jaget hunden til en samejente en jerv opp i et tre. Der drepte jenta jerven med sin kniv, etter at hun hadde satt den fast i enden av en stav. I litteraturen star at jerven blir kj^nnsmoden nar den er 2-3 ar, og at den far 2-3 unger, vanligvis i februar-mars, men sannsynligvis yngler den ikke hvert ar. Man har ikke naermere kjennskap til brunst- tiden eller drektighetstiden. Ungene blir fizfdt i et hulrom under stei­ ner, under et vindfelt tre eller pa et annet skjult sted. Til hulen fizirer av og til en lang gang gjennom snefen. Bortsett fra mennesket har jerven sannsynligvis bar ёп farlig fien- de, nemlig ulven. Rester av to defde jerver er funnet. Sannsynligvis var begge drept av ulver eller forvillede hunder, som jo begge er jer­ vens konkurrenter. De hadde ikke ett av jervene — som har fael Jukt. Pa Kola er rester av jerv ikke funnet i andre dyrs ekskrementer.