Орехова Е. А. Sovietmakten og partisanbevegelsen i Murmansk fylke // Krig og frigjøring i Nord / F. Farertun (red.). - Orkana Akademisk, 2015. - S. 121-128.

SOVJETMAKTEN OG PARTI SANBEVEGELSEN I MURMANSK FYLKE E k a t e r i n a O r e k h o v a En av formene for vaepnet motstand mot de fascistiske tyske inntrengerne i Sov- jetunionen var partisanbevegelsen. Det fantes en mobiliseringsplan for partisan- tropper allerede i et direktiv fra Folkekommissaerenes rad og kommunistpartiets sentralkomite fra 29. juni 194 1, «Om mobilisering av alle krefter og midler for a beseire de fascistiske inntrengerne» («О mobilizatsii vsekh sil i sredstv na razgrom fasjistskikh zakhvatsjikov»), Man regner med at mer enn seks tusen partisangrup- per og mer enn en million partisaner var operative pa omrader kontrollert av fienden i lopet av den tid krigen varte. Partisanbevegelsen fikk storst gjennomslag i de vestre og sorlige delene av SSSR, samt i det sentrale Russland. Den nordlig- ste fronten under Den store fedrelandskrigen var den karelske, som innbefattet Murmansk fylke og Karelen. Langs denne fronten fantes det mer enn 30 aktive partisangrupper. I den lille delen av Murmansk fylke som ble erobret av tyskerne, ble ingen sivile vaerende igjen, og det var heller ingen tropper som ble omringet. Derfor oppsto det ingen undergrunnsbevegelse i omradet. Partisantroppene ble i stedet organisert av myndighetene og underlagt myndighetenes ledelse. Av denne grunn blir forskjellige makt- og myndighetspersoners personlige meninger og ut- talelser om partisansporsmalet viktige og interessante kilder. O f f i s i e l l e o g i k k e - o f f i s i e l l e k i l d e r Man kan dele den store mengden tilgjengelig informasjon inn i to sjikt: Pa den ene siden offisiell informasjon, som var tiltenkt apen publisering, pa den andre siden ikke-offisiell informasjon, som ble skapt «for egen del». Det offisielle sjiktet er re- presentert av forskjellige typer memoarer, boker og artikler skrevet med utgangs- punkt i erindringer og dokumenter.1 Her ma man naturligvis ta hensyn til kildenes begrensninger: Begivenheter ble beskrevet pa grunnlag av spinkle rester etter dem, noen ganger flere tiar senere. Dessuten ble informasjon underkastet redigering og sensur, ikke bare fra myndighetenes side, men ogsa fra forfatterne selv, som tidde om fakta som de ansa for a vasre lite onskelige. 1 E.I. Ovsjankin: V gody surovykh ispytanij , Arkhangelsk 1965; Kostry partizanskije (Sbornik vospominanij partizan, fotografii i dokumenty), Murmansk 1973; G.N. Kuprijanov: Za litiijej Karelskogofronta, Petrozavodsk 1975; D.A. Podopljokin: Boj vedjot «Poljarnik». Zapiski komandira partizanskogo otrjada , Arkhangelsk 1977; G.V. Jelisejev: Prifrontovaja Kandalaksja: Vospominanija sekretarjagorkomapartii , Murmansk 1985; A.S. Smirnov: Partizany Zapolarja, Murmansk 1989.