Орехова Е. А. Sovietmakten og partisanbevegelsen i Murmansk fylke // Krig og frigjøring i Nord / F. Farertun (red.). - Orkana Akademisk, 2015. - S. 121-128.

Den lokale ledelsen var seg sitt ansvar bevisst. M.I. Starostin styrte selv det meste av det som matte ordnes i gruppens daglige liv: rekruttering, medisinsk hjelp, levering av vapen og matvarer som troppene manglet, rekvirering av luft- stotte for a evakuere skadde. Flere ganger tok han imot representanter fra andre partisangrupper, bade befal og «menige» partisaner.13 Noen av disse kom langveis fra. En gang da partisangruppen «Polfareren» («Poljarnik») fra Arkhangelsk kom til Kandalaksja, ba M.I. Starostin G.V. Jelisejev (sekretaer for partikomiteen i Kan- dalaksja) om a skaffe matvarer, uniformer og folk som bade kjente landsdelen godt og kunne snakke finsk. Ogsa generalmajor S.I. Marozov, overstkommanderende for den 19. armeen, garanterte hjelp. Troppssjef Dmitrij Podopljokin minnes ogsa et tilfelle som var ganske utypisk for krigssituasjonen man befant seg i. Den 3. november 1942 ble det kjent at nesten hele troppen skulle tildeles ordener og med- aljer. Da aeresbevisningene skulle overrekkes, nektet de kvinnelige partisanene a mote opp - sa lenge det ikke ble skaffet til veie kjoler som passet anledningen. Man bestemte seg for a henvende seg til partisekretaer Jelisejev. Han trommet sammen syersker og skomakere og ga dem en hastebestilling: a kle opp de kvinnelige par­ tisanene i nye kjoler og selskapssko. I lopet av natten ble det sa sydd ni kjoler og ni skopar. Til tre av jentene lyktes det ikke a lage nye ting, sa de fikk i stedet ut- delt nye uniformer og kromlaerstovler .141 1943 ringte for ovrig M.I. Starostin til hovedstaben for partisanbevegelsene i Moskva med henstilling om at mor til den hviterussiske partisanen Konstantin Zaslonov, som bodde i Kirovsk, skulle fa pen- sjon.*5Broren til M.I. Starostin, Aleksandr, sloss selv som partisan i Orjol fylke og deretter i Hviterussland.16 P a r t i s a n b e v e g e l s e n s b e t y d n i n g o g o m d o m m e De sentrale sovjetmyndighetenes offisielle holdning til partisanbevegelsen var be- standig positiv. For a vurdere myndighetspersonenes personlige mening om par­ tisanene kan man ga til deres memoarer og dagboker.17 Publiserte memoarer som fulgte den offisielle linjen, meldte at sovjetiske myndigheter pa ulike nivaer under- stottet partisanavdelingene fullt ut. Dagboknedtegnelsene er ikke like entydige: Partisanene uttrykte misnoye med forsyningene og tvil om det virkelig var nod- vendig med partisanavdelinger under de forholdene som radet i det hoye nord. Starostin kritiserte i sine erindringer gjentatte ganger maten partisanavdelingene 13 M.I. Starostin: ibid., s. 106, 147, 160, 173, 197, 242. '4 A.L. Krjatsjkov: «V Kandalaksjskikh lesakh». Vojenno-istoritsjeskij otsjerk о bojevykh dejstvijakh na Kandalaksjkom napravlenii vojsk Karelskogo fronta v gody Velikoj Otetsjestvennoj vojny 19 4 1-19 4 5 gg., Kandalaksja 1991, s. 75-76; D.A. Podopljokin: Boj vedjot «Poljarnik». Zapiski komandirapartizanskogo otrjada, Arkhangelsk 1977, s. 21-22. 15 M.I. Starostin: ibid., s. 339. 16 M.I. Starostin: ibid., s. 339, 343. 17 Kostry partizanskije (Sbornik vospominanij partizan, fotografii i dokumenty), Murmansk 1973; A.S. Smirnov: Partizany Zapoljarja, Murmansk 1989; Det statlige arkivet i Murmansk (Gosudarstvennyj arkhiv Murmanskoj oblasti, GAMO). E P-20. Op. 1. D. 4. - 1 2 6 -