Орехова Е. А. Sovietmakten og partisanbevegelsen i Murmansk fylke // Krig og frigjøring i Nord / F. Farertun (red.). - Orkana Akademisk, 2015. - S. 121-128.

sett underlagt Moskva, pa den andre siden ble de kontrollert og styrt av lokale partiorganer. Som en folge av dette kunne det oppsta friksjon og diskusjon om hvordan oppgaver skulle utfores. «Dobbeltmakten» forte til at NKVD og parti- organene begge forsokte a styre partisanavdelingenes organisasjon i den retning de mente var riktig.7 Hosten 194 1 begynte NKVDs fjerdeavdeling a inspisere det pagaende arbei- det for a etablere partisangrupper. Det ble klart at sammensetningen av gruppene hadde endret seg flere ganger i lopet av kort tid som folge av at partisaner ble kalt inn til vanlig krigstjeneste. Dette var grunnen til at det for eksempel aldri fantes noen partisangruppe i selve Murmansk. NKVD foreslo at man i det minste skulle oremerke folk til militasr ledelse og politisk opplaering - en troppssjef og en kom- missaer. Ogsa alt hemmelighetskremmeriet - som strakk seg inn i NKVD - skap- te utfordringer. I begynnelsen av januar 1942 rapporterte fjerdeavdelingens sjef til NKVDs overste ledelse at troppssjefene og kommissaerene ikke hadde kontakt med personalet, og at det derfor ikke foregikk noen forberedelser. Dessuten ble ikke overordnede NKVD-folk fra by- og regionskontorene tatt med i arbeidet med partisanene. Alt dette skjedde fordi man var redd for konspirasjoner, skriver M.I. Starostin.8Ellers fulgte Starostin sentralkomiteens resolusjon av 18. juli 194 1 noye. Det var kun i Montsjegorsk-regionen det ble etablert baser med vapen, ammuni- sjon og mat. For ovrig ble oremerkede matvarer, uniformer og sprengstoff liggende pa lager. Etableringen av baser ble forsinket ogsa fordi det var uklart hvem som skulle dekke utgiftene. Mange mente at partiledelsen ikke var overbevist om at Kolahalvoya kom til a bli okkupert. Og uten en slik overbevisning var det ingen i ledelsen som rakte opp handen for a grave frem midler som det var apenbar man­ gel pa.9Men bildet er uklart. Starostin uttrykte gjentatte ganger sin overbevisning om at man ville beholde kontrollen over fylket. Pa samme tid forbod han i januar 1943 a hente matvarer fra lagrene i Lovozero, fordi de var myntet pa «helt spesielle tilfeller, for a forsyne partisantropper».10 U t v e l g e l s e Ifolge beretningene i partireferater skapte ogsa selve utvelgelsen av partisaner en rekke problemer. I Kirovsk-regionen av Murmansk kalte den lokale krigskommis- sasren inn industriarbeidere til det lokale krigskommissariatet, hvorpa de ble sendt videre til partiets regionskomite. Det hendte at folk ble beordret til a slutte seg til partisanene, i stedet for at de meldte seg frivillig. Feilen ble rettet opp umiddel- bart. Partisekretaeren i Kirovsk-regionen sendte partisantroppen en mann hvis ene bein var mange centimeter kortere enn det andre, og som ikke kunne tilbakelegge M.I. Starostin: ibid., s. 10 1. * V. Semjonov: Partizanskaja pravda/Vsegda v stroju, Murmansk 2014, s. 1 1 1 . ' V. Semjonov: ibid., s. 112 . 10 M.I. Starostin: ibid., s. 235. - 1 2 4 -