Орехова Е. А. Sovietmakten og partisanbevegelsen i Murmansk fylke // Krig og frigjøring i Nord / F. Farertun (red.). - Orkana Akademisk, 2015. - S. 121-128.

SSSRs ledelse regnet lenge med at Murmansk fylke kunne bli helt eller delvis okkupert av tyskerne, en posisjon som fylkesledelsen hele tiden matte forholde seg til.4 Det kan nevnes at Murmansk var det eneste fylkessentrumet langs grensen som tyskerne verken greide a erobre eller a blokkere, slik de gjorde i Leningrad. Blant mange tiltak iverksatt for a forberede regionen pa et angrep, ble motstands- grupper, i form av undergrunns- og partisanbevegelser, opprettet. Allerede 7. juli 194 1 mottes partisekretaerer fra by- og regionalkomiteer for a fblge opp et nytt direktiv fra sentralkomiteen, «Om etableringen av underjordiske partiorganisa- sjoner» («O sozdanii podpolnykh partijnykh organizatsij»), Det ble vedtatt a sette sammen slike i atte regioner. Hvis Kolahalvoya ble okkupert, skulle nettopp dis- se lede an kampen mot inntrengerne. 9. juli 194 1 motte fylkeskomiteens forste- sekretaer M.I. Starostin Sovjetunionens overste ledelse for a diskutere hvordan partisantropper kunne etableres med det malet for oye a utfore periodiske raid mot fiendens territorium.5 18. juli 194 1 vedtok sentralkomiteen resolusjonen «Om organisering av kamp pa tyskkontrollert territorium» («Ob organizatsii borby v tylu germanskikh vo- jsk»). Her ble det gitt tydelige instruksjoner om hvordan man skulle forberede en partiorganisasjon i undergrunnen, og hvordan partisantropper skulle organiseres, bemannes og bevaepnes. Dessuten ble partisanbevegelsens konkrete oppgaver for- mulert. I dokumentet fremhevet man spesielt at undergrunns- og partisankampen skulles styres av ledere i partiet og staten. Sporsmalet som melder seg, er hvorfor partiorganer fikk ansvaret for a etablere og lede undergrunns- og partisanvirk- somheten? Da man i mellomkrigstiden etablerte tilsvarende planer, i tilfelle en fremtidig krig, var det NKVD som hadde hatt ansvaret. Det som virker apenbart, er at den nye situasjonen, der tyskerne trengte seg inn i landet i hoyt tempo, frem- kalte et behov for a forsterke disiplinen innad i partiet, og a styrke partiets autoritet i befolkningens oyne. Dessuten hadde partiet tidligere samlet mye erfaring fra - og hadde tradisjoner for - undergrunns- og partisankamp og strid mot andre tilsva­ rende grupper. For eksempel hadde M.I. Starostin tatt del i likvideringen av den antisovjetiske partisanbevegelsen i Irkutsk-regionen i 1920 og 192 1. Dermed var han i stand til a gi profesjonelle rad og vink nar han motte partisaner.6 P a r t i s a n t r o p p e n e s u t b r e d e l s e Allerede i juli-august 194 1 ble det etablert tolv partisangrupper i Murmansk- fylkets byer og distrikter. 25. august 194 1 ble det opprettet - etter ordre fra SSSRs folkekommissaer for innenrikssaker - sakalte fjerdeavdelinger for kontraspionasje ved NKVDs lokalkontorer. Na var det de som fikk ansvar for a sette sammen og lede partisangruppene. Pa denne maten ble partisanene pa den ene siden formelt 4 M.I. Starostin: Dnevnik vojny , Murmansk 2014, s. 23, 24, 25, 38. 5 M.I. Starostin: ibid., s. 23-24. 6 M.I. Starostin: ibid., s. 338. - 1 2 3 -