Орехова Е. А. Sovietmakten og partisanbevegelsen i Murmansk fylke // Krig og frigjøring i Nord / F. Farertun (red.). - Orkana Akademisk, 2015. - S. 121-128.

Den ikke-offisielle informasjonen bestar forst og fremst av dagbokene til ulike deltakere i hendelsene. Saerlig er det verdt a nevne dagbokene til P.A. Jevsejev, politisk instruktor for partisantroppen «Det sovjetiske Murman» («Sovetskij Mur- man»), og M.I. Starostin, forstesekretaer i kommunistpartiet i Murmansk fylke. Sistnevnte var fylkets overste leder i perioden 1939 -1945.2P.A. Jevsejevs personli- ge dagbok oppbevares i Statsarkivet for Murmansk fylke. Forfatteren hadde mulig- heten til a iaktta hverdagslivet i troppene innenfra, han beskriver folks reaksjoner pa forskjellige begivenheter, gjengir temaer og innhold i deres private samtaler. M.I. Starostins «Krigsdagbok» er et dokument av aller storste betydning for Mur­ mansk fylke. Den var ukjent for historikere inntil ganske nylig. I april 1945 ble M.I. Starostin overfort til Moskva, der han i 1948 bratt avgikk ved doden. Hans private arkiv, deriblant dagboken, ble forst oppbevart av familien, dernest, fra 2003 av Det russiske statlige militaerarkiv. Selv om Starostins sonn, Jurij, allerede i 1975 bestemte seg for a klargjore manuskriptet til offentliggjoring, ble dagboken forst publisert i 2014. Den omfatter hele krigstiden - fra 194 1 til 1945. Det er unikt at forfatteren - en sovjetisk funksjonaer av hoy rang, som hadde oversikt over all tilgjengelig informasjon om situasjonen i fylket, nesten daglig, skrev om det som hendte, samtidig med begivenhetene. Vi ma ta i betraktning av dette ikke bare var en daglig rapport om hendelser, men ogsa hans private vurdering av dem. O r g a n i s e r i n g a v p a r t i s a n t r o p p e n e Til a begynne med var det partiets distriktskomiteer som ble palagt a organisere og lede partisantroppene. Men det viste seg at en slik ordning ikke alltid var like effektiv, sa man gikk etter hvert over til a styre partisanbevegelsen etter folgen- de system: 0verstkommanderendes hovedkvarter sto for det generelle strategiske lederskapet. 30. mai 1942 ble det sa opprettet en Partisanbevegelsenes sentralstab (Tsentralnyj sjtab partizanskogo dvizjenija), som var virksom frem til 13. januar 1944. Under krigsrad ved fronten deltok Partisanbevegelsens frontstab (Sjtaby par­ tizanskogo dvizjenija frontov, SjPDF), mens frontstabens operative grupper var med i hserens krigsrad.3Brigadesjef og (fra 1943) generalmajor S.Ja. Versjinin, ble valgt til leder for partisanbevegelsens stab ved den karelske fronten, mens major G.I. Betkovskij ble utpekt til leder av den operative partisantroppen knyttet til haerens 14. arme. Han sto dermed i spissen for Den nordlige operative partisan- gruppen ved den karelske fronten, og ledet folgelig arbeidet med a planlegge mur- manskpartisanenes krig. 2 Det statlige arkivet i Murmansk fylke (Gosudarstvennyj arkhiv Murmanskoj oblasti, GAMO). F. P-20. Op. 1. D. 4. Dnevnik politruka vzvoda partizanskogo otrjada «Sovjetskij Murman» P.A. Jevsejeva ; M.I. Starostin: Dnevnik vojny, Murmansk 2014. 3 Det russiske statlige arkivet for sosialpolitisk historie (Rossijskij gosudarstvennyj arkhiv sotsialno-polititsjeskoj istorii, RGASPI), Fond 644, Op. 1, D. 36, П.235-236. Postonovlenije No. GOKO-1837SS ot 30 maja 1942 g. - 1 2 2 -