Преподобный Трифон Печенгский, апостол лопарей = The venerable Tryphon of Pechenga, apostle of the lapps = Pyhittäjä Trifon Petsamolainen, saamelaisten valistaja = Den aerverdige Trifon av Petsjenga, samenes apostel / [под редакцией епископа Митрофана (Баданина)]. - Санкт-Петербург ; Североморск : Ладан, 2017.

Den cerverdige Trifon av Petsjenga, samenes apostel 39 grove synder, men a ogsa la seg dypt be- droves over sine nesters synder, de som levde i hedenskapens ugudelighet, og ha barmhjertig omsorg for dem som var i “avgudsdyrkelsens dype m orke” - dette var eremitten Mitrofans skjebne. I omtrent fem-seks ar, mens Mitro fan bodde sammen med Feodorit, trente han seg i bonnens arbeid og “hellig still- het”. Rundt 1524 drar Mitrofan tilbake til omradene hvor han omvendte seg og gjorde sine forste vandringer, rundt el- ven Petsjenga. Her, ved kysten av Barentshavet (Studjonoje havet), motte M i trofan “demonisk ondskap” og sjamanenes motstand nar han inspi- rert og modig begynte a opplyse samefolket: “Som lover brolte de mot Kristi forkynner, og som bjorner buret de og skremte ham p a forsk jellig vis”. Men Mitrofan forble under Guds omsorg og fikk mange under- fulle gaver. ’’Herren Gudfrelste mange ganger Den cerverdige fr a dem som onsket hans blod og dod, ut av deres hender idet han ved guddom- melige vink ble fo rm an et til a gjemm e seg i fiellene og klipperiftene... Noen ganger g ikk Den hellige midt mellom dem , de som var forhindret av vrede, og han var usynligfor d em ”. Nar han talte til dem om ’’deres djevelske fangenskap, irettesatte dem f o r deres andelige merkelse og kalte til Guds rike, til H am som alene hersker over alle”, sa mange i samefol ket ” liksom lyset av en ild utga av hans munn, undret seg og nar de sa over hans hellige ansikt, lik en engels, begynte de a mykne sine hjerters harde lenker og la guddommelige utsced slippe inn i det". Blant den store mengden hedninger begynte det na a dukke opp sympatisorer som ikke lenger onsket a jage den hellige forkynneren: