Преподобный Трифон Печенгский, апостол лопарей = The venerable Tryphon of Pechenga, apostle of the lapps = Pyhittäjä Trifon Petsamolainen, saamelaisten valistaja = Den aerverdige Trifon av Petsjenga, samenes apostel / [под редакцией епископа Митрофана (Баданина)]. - Санкт-Петербург ; Североморск : Ладан, 2017. - 44, [1] с.

38 Den tzrverdige Trifon av Petsjenga, samenes apostel inn pa fortapelsens vei. Mitrofan ble hovding for en gjeng rove re, og ganske snart begynte navnet bans a forferde innbyggerne i den fin- ske grenseregionen, og det fikk ’’Kajan-tyskerne” fra bosetningene i nasrheten av Kajan-havet (Kajano more, Bottenviken) til a skjelve. Sa ”han plyndret og herjet mange mennesker pa grensen og spilte mye blod”1. Men Herren sluttet ikke a ha omsorg for Mitrofan. Etter det uventede drapet av hans kjaere og hoyt elskede, bojardatter Elena, ble han dypt rystet, og Mitrofan forlot rovervennene sine og gikk ”til jordens ender” - ”til kysten av storhavet Oseanet, til det korvanske land til Kola-om radet , til elven Petsjenga, til det lap p isk efo lk”. Her angret han i hjertet og la ut pa fern ars hjemlos vandring i Det ytterste nords ville og ubebodde odemark. Han utsatte seg selv for store provelser, utmattet og plaget sitt syndige legeme med suit, kulde, hete, mygg, den daglige trusselen fra ville rovdyr, og alt annet som det toffe nord har mye av. ’’Omkring elven Petsjenga fla k k e t og drev han, uten hus og ly, i skoger ogfjell, og i jordens avgrunner". Tiden var inne for "den fortapte senn” til a grate og omvende seg " m ed sta- dige tarer og bonn mens han kastet seg ned til jorden f o r Gud m ed hjer- tets sonderknuselse”. Fem ar senere, rundt 1519, moter Mitrofan den hellige asketen og laerde, teologen og andelige oldingen Feodorit av Kola. Dette motet endret skjebnen til eremitten i Petsjenga. Feodorit som fra ung alder ’’brant av onske etter a bo i orkenen” og forberedte seg til a opplyse "de sanne barbarene, de ville sam ene”, ble den baereren av Guds stemme som apenbarte for Mitrofan hans nye oppdrag, Herrens Forsyn for hans nye tjeneste. A ikke lenger bare sorge for sin personlige frelse, ved omvendelse og grat over egne 1 Filippov, A.M. (1901). Fra HI. Trifons livsskildring til vandreren Simon van Saiingen: Russkije v Lapplandii v XVI veke. Literaturnij vestnik. T. 1. Kn. 3., 302. SPb. (russ).