Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

sa ble det et en pinlig pause i det hele. Tradisjonen tilsa at man aldri skulle gi et instrument med spisse ender i gave. Hvis man fikk en slik gave, matte man «betale» for den med en symbolsk sum. Prinsen spurte de som var i f0lget hans om de hadde noen smapenger, men det var det ingen som hadde. Det minste de hadde pa seg, var en fempundseddel. Den gav de til Khokhlov. Slik betalte prinsen for saksen var. De norske deltakerne hadde hatt med seg en liten tavle som de ville sette opp nederst pa tarnet til minne om denne flotte begivenheten. De hadde vaert forutseende nok til a ta med seg en skrutrekker og noen skruer, ja, de hadde visstnok allerede lagd hull til skruene pa forhand. Seremonien begynte. Den f0rste skruen ble skrudd inn av reservatets direkt0r. Deretter var det prinsens tur. Han tok skrutrekkeren og skruen og skrudde et par omdreininger og ... Slik jeg ser det, fortsatte seremonien videre uten problemer. Den siste som skrudde i en skrue, var viseminister Amirkhan Amirkhanov, som hadde kom- met for a overvaere prinsens bes0k. Etter at minnetavlen var pa plass, fikk prin- sen tilbud om a ga opp i tarnet. Han klatret raskt oppover. Flere fulgte etter. Hva som skjedde der oppe, ve tje g ikke. Jeg gikk ikke selv opp dit. Jeg var opp- tatt med maten. Deretter klatret enda flere folk opp i tarnet. De sa pa det og pa kartet over verneomrader i Arktis. Kartet var en flott plakat som WWF hadde fatt lagd, og den var blitt hengt opp inne i tarnet. En kameramann var ogsa oppe i tarnet, og det han filmet der, ble en del av filmen om prinsens bes0k. Deretter gikk alle ned igjen. Na var det pa tide a gi folk noe a spise, men hvordan skulle det gj0res? Det oppstod et lettere kaos, men Lobanov, som representerte administrasjo- nen i Murmansk, reddet situasjonen. Han sa at flaskene matte apnes f0rst, og satte i gang med det. Prinsen tok et glass champagne og drakk litt av den. Deretter begynte alle a spise. Jeg hadde ikke trodd at folk ville spise, og spesielt ikke at prinsen ville gj 0 re det. Men de pr0vde alle de ulike rettene og spurte sa hva de forskjellige ingrediensene het. Jeg spurte prinsen om han ville ha te. Han svarte ja til det, og jeg l0p bort til bordet der alt til teen stod. Smetannikov hadde kokt vann i samovaren, men han hadde glemt a lage teen ferdig. Han hadde blitt avsporet av alt som hadde skjedd der. Jeg matte raskt lage teen ferdig. Jeg f0lte at jeg hadde darlig tid, men fikk da en kopp klar pa kort tid og 1 0 p tilbake med den. Vi tok et bilde av prinsen med denne koppen i handen. Vi hadde snakket lenge om hva vi skulle gi den prominente gjesten i gave i anledning denne begivenheten. Vi hadde ikke sa mange penger, og det var ikke mye a fa kj0pt i butikkene. Reise til Murmansk hadde vi heller ikke tid til. Vi kom ikke pa noe bedre enn a gi ham et maleri av Vadim, et bilde som var malt pa toppen av et fjell og med mange innsj 0 er og annet som er typisk for 95