Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

velkomstbr0d og funnet frem et saltkar som jeg skulle holde i handa. Skulle vi ta imot gjestene pa russisk side, sa skulle det skje pa russisk. Arkadij Fest l0p hele tiden etter meg. Han var «presseansvarlig» i Mur- mansk fylkesmilj0komite. Han hadde fatt et Polaroid-kamera og fors0kte a fo- tografere meg hele tiden, men jeg hadde ikke tid til a sta stille. Han lo og ropte hele tiden: «Du er litt av en kunstnerinne!». Vi var ikke ferdige med alt, men den f0rste baten var allerede i sikte. De norske grensevaktene gikk i land. De var flotte i uniformene sine med bandolaer og bereter. Den neste baten med prinsen om bord var allerede svaert naer. Vi 1 0 p ned til bredden. Vi pustet tungt og var svaert nerv 0 se. Vi stod der og ventet. Prinsen gikk selv ut av baten og opp pa land. Han gikk bort til oss og hilste. Jeg rakte ham br0det og saltet. Jeg ble overrasket over at prinsen kjente til denne skikken. Han br0t av et stykke br0d, dyppet det i saltet og spiste. Jeg sa: «Welcome». Ikke noe annet. Jeg var sa nerv0s at jeg begynte a le. Anatolij Mikhajlovitsj viste gjestene videre. Det kom enda flere gjester, og alle gjen- nomgikk ritualet med a bryte av en bit br0d, dyppe det i saltet og spise det. Pa engen ved tarnet begynte det a bli fullt av folk. Lydnivaet var h0yt. Det var masse mygg der, ja en stor sverm av dem. Jeg la ikke merke til dem, men gjestene viftet dem bort sa godt det lot seg gj0re. Men prinsen lot dem bare vaere og led ikke under myggestikkene. Han hadde sikkert blitt smurt godt inn med myggmiddel pa forhand. Prinsen gikk bort til tarnet. Der ble det en liten seremoni. Det ble holdt noen korte taler, men jeg husker ikke om prinsen hadde en egen tolk med seg. Fra var side var tolken en grensevaktsoldat som var sa nerv0s at han sa at prinsen snakket sa godt engelsk at han ikke forstod ham. Det var noen som oversatte litt for prinsen fra norsk ogsa. Vi hadde hatt store problemer med a finne kul0rte band i forretningene vare. Vi lette etter band som var enten lyse- eller m0rkebla. Vi hadde spent dem opp over trappen som f0rte opp til tarnet. Na var tiden kommet til a klippe dem over. Nar det gjaldt saksen, var det en lang historie. Hvis det hadde vaert vanskelig a finne band, sa var det rene katastrofen nar det gjaldt a finne en saks. Vi kunne jo ha tatt med oss en hjemmefra, men den passet liksom ikke til anledningen. I en butikk fant vi en liten saks, naermest en neglesaks, med b0yde ender. Den virket litt merkelig og for a gj0re den vakrere, limte vi pa den en harspenne med en liten ravstein pa, en spenne vi helt tilfeldig hadde kommet over. Khokhlov gav prins Philip denne saksen, og prisen begynte a kutte bandet, men saksen passet ikke til det. De krumme endene hektet seg fast i bandet, men prinsen gjorde alt rett. Flan gav en bit av bandet til direkt0ren for natur- reservatet som minne om denne dagen, og direkt 0 ren gav prinsen saksen. Men 94