Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

bordet med mat, men da han kom tilbake til bordet sitt, la det bare et eneste lite vaktelegg pa tallerkenen. Jeg vet ikke hva han ellers spiste. Vi kunne ikke sitte der for lenge. Astrid skulle hente oss og kj0re oss til demningen ved GES-6. Jeg var redd for at vi ikke skulle komme oss med bilen og gikk ut for a se om den var kommet. Jeg gikk stille ut av rommet, men ut- gangsd0ren viste seg a vaere last. Jeg ble svaert overrasket, men sa kom det en norsk offiser ut av et annet rom som ogsa var last. Jeg sa at vi ventet pa en bil. Han sa at han visste det og at han skulle si det til oss nar bilen hadde kom- met. Slik ble det. Vi gikk raskt ut av rommet uten a ta farvel. Astrid kj 0 rte oss til grensen. Vi krysset grensen og satte oss i den lille «jeepen» vi hadde satt igjen der. Verken da vi krysset grensen inn til Norge eller pa tilbakeveien sa vi noe til de to lands grensevakter. Alt var svaert profesjonelt organisert. Da vi kom hjem, begynte jeg a tenke pa a pakke serviset og pirogene. En av pirogene, den store med tyttebser, var allerede ferdig. Den ble bakt pa forhand og skulle f0rst i siste 0yeblikk fylles med det ferdige fyllet. Men jeg hadde fremdeles igjen deigen til to sma piroger. Jeg kunne ikke bake dem na, klokken 12 om natten. Da hadde de bare blitt kalde f0r de skulle serveres. Jeg stod opp klokken fem. Raskt bakte jeg flere titalls sma piroger. Jeg pakket alt jeg hadde klargjort, serviset, klaer og annet, i esker og poser. Vare medarbeidere, ekteparet Smetaninkov, skulle allerede sta og vente pa oss ved Hestefoss kraftverk sammen med sjaf0ren Vasilij Jevtikhijevitsj Sjer- sjnev, en samovar og andre ting. Vi skulle m0tes der, laste alt om bord i baten og seile ut til 0ya. Grensevaktene fulgte de russiske gjestene over broa og ut til 0ya. Blant de inviterte var visemilj0vernm inister Amirkhan Amirkhanov fra Moskva. Han hadde kommet dagen f0r og hadde overnattet i Janiskoski. Vert- skapet og gjestene fulgte ulike veier for a komme til 0ya var. Noen med bat, andre til fots. Vi var fremme like etter klokken ni. Det var ikke mye tid igjen. Jeg begynte а l0pe rundt og «bygge barrikader». Vi satte opp bordet og la en duk pa det. Vi fant frem «herrekosten». Jeg skar opp pirogen og fisken. Jeg be- ordret Jevgenij Smetaninkov, lederfor vaktstyrken, til а коке vann i samovaren og lage god te i tekannen. Kona hans, Marina, var forskningsmedarbeider og botaniker. Hun ble ogsa satt i sving. Jeg rakk a finne frem en bit m 0 rkt stoff som jeg bandt rundt meg som et skj 0 rt og tok et t0rkle rundt hodet «a la russe». T0rkleet var det Marina som hadde gitt meg. Selv hadde jeg ikke noe som passet. Vi matte ogsa sette opp en snor ved inngangen til tarnet og henge opp en plakat som WWF hadde fatt trykt med et motiv fra et verneomrade i Arktis. Samtidig matte vi huske hvor vi hadde lagt skrutrekkeren, kameraet etc. I tillegg kom gjestene hele tiden og stilte sp0rsmal som vi matte svare pa. Det var mer enn nok a se til. Om morgenen hadde jeg ogsa bakt et vakkert 93