Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

lutning pa feltarbeider. Vi hadde pr 0 vd farsert fisk som var lagd etter en spesiell oppskrift, rognkjekskaviar som var farget r 0 d og svart, noen «merkelige» dyr fra havet, maseegg etc. Disse eggene blir samlet inn om varen pa noen spesielle dager. De er svaert populaere. Dette er noe som er med pa a fa ned antallet maker i fuglefjellene. I 2. etasje i huset var det noen fa enkle soverom. Hj 0 rnerommet ble kalt for «russerrommet» ettersom det var mange matrosjkadukker, malte tresleiver og et sengeteppe med en rynkekappe der. Huset var gammelt og treverket pa utsiden hadde blitt ganske m 0 rkt. Innvendig var det relativt moderne, men med et anstr 0 k av noe gammelt. Foran inngangen var det en liten, apen ve- randa med et enkelt rekkverk. Vi drog dit i flokk og snakket livlig underveis. Vi ble m 0 tt av en norsk gren- sevakt, en stor, sympatisk mann som smilte sa oppriktig til oss som om vi alle var i slekt. Jeg ble svasrt overrasket og visste ikke at dette ble kalt for «face- control». Men da ansiktet hans plutselig endret seg og ble alvorlig og lukket, ble jeg enda mer overrasket. Han stengte inngangen og slapp ikke inn den som kom bak oss. Istedenfor den russiske konsulen var det visekonsulen som hadde kommet. Og f 0 r man visste hvem han var, ble ikke han, og en representant for fylkeadministrasjonen i Murmansk, sluppet inn. Men etter at det var avklart, gikk alt som det skulle. F 0 rst sto vi i grupper i peisestua. Vi fikk et glass vin. Kelneren gikk rundt med et brett med glass pa, og man kunne velge mellom r 0 dvin og hvitvin. Prins Philip kom inn i rommet. Han gikk bort til gjestene og begynte a snakke med dem. Vi stod sammen med noen finske venner fra Ivalo. Jeg husl<er at Pertti Veiola var der. Han var leder for skog- og naturreservat-administrasjonen i Lap- pland og varfra Ivalo. Han snakket russisk, sa det var enkelt a snakke med ham. Dessuten hadde vi kjent hverandre i mange ar allerede. Prins Philip kom bort til oss, og pa mitt «utmerkede» engelsk sa jeg at vi snakket om vare verneom- rader. Landet vart er stort, det er store avstander, og vare verneomrader var ogsa store. Han ble svaert glad og sa: «Ja, store!». Flan la til noen ord, men sa ble vi invitert til bords. I naborommet var flere mindre bord dekket. Det var bordkort pa bordene og plass til fire ved hvert bord. Vi satt sammen med to fra WWF i Oslo. Prinsen satt ved et bord tvers overfor oss, og sammen med ham satt Bente Christiansen, leder for m ilj 0 avdelingen hos fylkesmannen i Finnmark. Hun hadde overtatt som leder etter Steinar Schancke. Pa et bord midt i rommet stod det en rekke fat med mat. Vi tok med oss var egen tallerken og hentet salat, kj 0 tt, fisk etc. Det var rikelig og svasrt forskjellig mat. Det ble holdt flere skaltaler. Jeg husker at Bente holdt en tale, men hvem ellers som gjorde det, har jeg glemt. Jeg sa at prinsen gikk bort til 92