Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

hadde avtalt dette seg imellom. Vi ble m0tt av Astrid Sween som arbeidet pa milj0senteret og som kj0rte oss til Svanhovd. Der var det folk som i pavente at prinsgemalens komme, stod i sma grupper og snakket stille og rolig sam- men. Noen hadde reist til flyplassen for a m0te ham, og aeresgjesten kunne ankomme nar som helst. Inne pa milj0senteret var det m0rkt og nesten uvanlig tomt. Alle som ikke skulle vaere med pa mottakelsen, hadde tydeligvis blitt sendt hjem. Plutselig skjedde det noe, og alle som stod i hallen, stilte seg raskt opp pa en lang rekke. D0ren gikk opp og inn kom prins Philip og Ragnar Vaga Pedersen, visedirekt0ren for Svanhovd Milj0senter. Ragnar begynte a presen- tere de gjestene som stod fra inngangsd0ren og bort til trappen opp mot 2. etasje. Han sa hva de het og hva de arbeidet med. Prinsen tok dem i handa. Sa kom turen til oss. Ragnar presenterte Anatolij Mikhajlovitsj og meg og sa at vi kom fra det russiske naturreservatet. Prinsen tok oss i handa. Men sa gikk det galt. Ragnar hadde glemt navnet pa den neste i rekken, og prinsen trodde at seansen var slutt. Jeg la merke til dette ettersom jeg var den siste prinsen ble presentert for. Deretter snudde han seg mot de som var med ham, og Rag- nar viste ham d 0 ren inn til auditoriet. Prinsen var svaert oppmerksom og forstaelsesfull. Han gikk raskt inn i rommet og satte seg ved et bord. Ragnar satte seg ved siden av ham. Auditoriet ble raskt fylt opp. Det varganske mange journalister og fotografer der. Prinsen fant frem en liten lapp og leste opp en hilsen som han hadde skrevet ned. Han snakket svasrt innsiktsfullt om naturvern og om n 0 dvendigheten av a ta vare pa naturen. Kort og konsist. Sa spurte Ragnar om det var sp0rsmal. Jeg ble overrasket over at ingen stilte sp0rsmal. Det var mange som tok bilder, og blitsene lynte hele tiden. Jeg hadde tenkt a stille et sp 0 rsmal, men Ragnar, som hadde forstatt det slik at ingen ville sp0rre om noe, sa at det na var pause. Prinsen gikk raskt ut av rommet. Vi gikk alle ut. Det var ikke spesielt varmt. Vi ble staende pa trappen og tok bilder. Prins Philip stod ikke langt unna. Han ventet pa en bil. De kj0rte ham til «Tajga» slik at han kunne hvile ut, men vi ble igjen der. Det kom en kvinnelig norsk journalist som begynte a stille sp0rsmal. I gruppen var det en kjent for- fatter og 0kolog, som pa den tiden arbeidet pa milj0senteret og for naturreser- vatet, nemlig Steinar Wikan. Han snakket svaert grundig om samarbeidet og om opprettelsen av det felles naturreservatet. Senere kom dette intervjuet, og bildene, i lokalavisene og pa Internett. Et par timer senere begynte vi a gj0re oss klare til a reise til festmiddagen pa restaurant «Tajga». Det var ganske mange som dro dit i ulike biler. Det var ca. 20 km til restauranten. Denne bygningen pa to etasjer pa Pasvikelvas ven- stre bredd, kunne by pa bade mat og husly. Restauranten var kjent for a bruke lokale ravarer. Vi hadde vaert der f 0 r, bade etter ulike m0ter og som en avs- 91