Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

raskt organisert, noe som forundret mange, ogsa meg. Det er fremdeles en gate for meg. Det eneste jeg er lei for, er at ikke alle som skrev under ville pata seg et ansvar, men isteden gjorde alt for a vanskeliggj0re de internasjonale forbindelsene. Jeg tror at alle hadde regnet med at ingen i Moskva ville under- skrive tillatelsen til a opprette et naturreservat i grensesonen, ja rett ved grensen. Slik gikk det ikke. Tidligere hadde man opprettet Kostomuksja naturreservat i Karelen, men det la ikke helt opp til grenselinjen. Pa finsk side hadde man vernet noen forskjellige sma omrader. I Karelen grenset altsa naturreservatene ikke opp til hverandre. Situasjonen i nasjonalparken Paanajervi var en annen, men der var det kraftlinjer og andre ting som la mellom de felles omradene. I Pasvik var situasjonen unik. Grenselinjen gar jo i den felles elva, natur- reservatets omrade er felles, og verken dyr, fugl eller fisk kan se landegrensen. Dette var altsa virkelig et felles naturreservat. Det at Pasvik la mellom landegrensen og kraftlinjene her, gjorde at man var vernet mot inntrenging fra alle typer bes0kende. Det var ikke mulig a ta seg dit uten spesiell tillatelse. Dette var noe som mange ikke likte, og spesielt ettersom naturreservatet jo var kontrollert av staten direkte og ikke av kom- munen eller fylket. Jeg vet ikke om det stemmer, men lederen for kommunen pa den tiden likte a fiske, og han henvendte seg blidt til meg og spurte: «Hva er hemme- ligheten med a salte sik?» Jeg sa ham inn i 0ynene og svarte rett ut at jeg ikke visste det. Ivanovs ansikt endret seg umiddelbart. Han spurte ikke om mer og snakket svaert lite med meg. Han var sikker pa at jeg ikke ville gi fra meg den hemmeligheten. Jeg fors0kte a forklare at det var Fiskebeck som hadde skaffet de boksene, og jeg lovte ham a skaffe oppskriften pa hvordan man salter sik i Finland. Jeg spurte mange mennesker, men jeg klarte aldri a finne det ut. Fiskebeck sa at han ikke kjente noe til de boksene. De hadde stanset underveis og kj0pt dem av noen som solgte dem langs veien. Vare finske venner trakk pa skui- drene og kunne ikke hjelpe. Det forble en gate, og til vart allerede kompliserte forhold tif de lokale makthaverne var det na kommet nok et ubehagelig т о - теп!:.