Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

ved siden av demningen og kraftverket for a snakke ut med ham. Vakten varslet selvsagt kommandanten og han kommanderte «I gevaer!». Det var bra at kommandanten hadde et godt forhold til naturreservatet og dets ansatte, sa etter at vi hadde forklart situasjonen og unnskyldt oss endte det hele fre- delig og rolig. Sa satte vi oss i bussen og kj0rte. Jeg inviterte alle til en omvisning, men det gikk darlig, for deltakerne spredte seg ut over hele maskinhallen. Noen gikk bort til vinduene mens andre lyttet. Jeg var redd for at noen ville snuble eller trykke pa en eller annen knapp. Ingeni0ren anstrengte seg virkelig. Jeg sa til ham: «Det er pa tide a runde av. Vi har darlig tid». Til slutt kom vi til 0ya. Der ute ventet allerede grensevaktene, kommunens ledelse og ansatte i naturreservatet pa oss. Vi satte det vi hadde med oss pa bordet og inviterte folk til a spise. Plutselig kom det en motorbat. Det var Svein Alsaker, fylkesmannen i Finnmark. Han kom sammen med milj 0 radgiveren i S 0 r-Varanger kommune, Rolf Schaanning-Kolstr0m . Lederne for de tre grensekommunene fikk na en omvisning her. Anne Sikanen var tolk. Hun snakket bade finsk, russisk, norsk og engelsk. Dette var jo virkelig bra, og jeg skravlet og skravlet om perspektivene og om planene for samarbeidet. Vi begynte omvisningen ved tarnet og fortsatte bort til det stedet der Schaannings hus skulle gjenoppbygges. Jeg fortalte med innlevelse, Anne tolket. Alle fulgte med meg. Det begynte a regne. Anne sa at hun hadde sko pa seg og ikke st0vler. En eller annen gav henne et regnslag. Jeg sa at vi skulle avslutte snart og ga videre. Regnet 0kte i intensitet, men ingen gikk. Jeg fort- satte a fortelle. Vi tok en liten runde, ble gjennombl0te og gikk bort til bordet. Jeg husker at det sto to bokser med sik-biter pa bordet. Siken sv0mte i en eller annen saus og det var gr 0 nt gress i boksene. Jeg fikk sp0rsmal om hvordan jeg lagde sik, og de sa at det var godt og svaert uvanlig. Jeg sa, for sp0k: «Na skal jeg fortelle dere alle hemmelighetene». Det regnet enda mer enn f 0 r, og folk begynte a ga. Vi dro f 0 rst ettersom vi skulle pa et m0te i Kirkenes sammen med grensevassdragskommisjonen og kj0re med den store bussen. Da vi kom til Kirkenes fikk vi h0re at pa tross av regnet, hadde fylkesman- nen likt seg sa godt der nede pa Varlamasaari at han hadde besluttet seg til а invitere pa middag til aere for denne begivenheten. Ved et langbord pa det gamle Rica-hotellet den kvelden havnet jeg tvers overfor lederen for kom- mune-administrasjonen i Petsjenga, Andrej Aleksejevitsj Ivanov. Kommunens forhold til naturreservatet var vanskelig. Forordningen om opprettelsen av Pazovskij-verneomradet hadde ikke blitt underskrevet. Men saksbehandlingen angaende naturreservatet gikk knirkefritt, og det ble ganske 87