Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

allerede gatt hjem. Vi matte unnskylde oss overfor dem og pa ny be direkt0ren for Pasvik-kraftverkene om tillatelse til a bes0ke verket senere, nar gjestene kom. Mot alle regler gav han den som hadde vakt pa verket, tillatelse til a vise gjestene rundt. Men vi ventet fremdeles pa dem ... Til slutt kom det en stor buss. Alle de finske deltakerne hadde kommet med fly til Kirkenes. Der leide de en buss, krysset grensen og kj 0 rte til Rajakoski. Jeg vet ikke om de hadde vaert innom i Nikel eller om de hadde hatt med seg alkohol hjemmefra, men de var i alle fall «i godt hum0r» alle sammen da de ankom Rajakoski. Veien er svaert vanskelig fremkommelig, og sjaf0ren hadde kj 0 rt svaert sakte, ja, han hadde nesten «kr0pet» frem langs den. Klokken 12 om natten ankom gjestene Rajakoski. Na kunne det ikke vasre snakk om noen ekskursjon til kraftverket, og det var heller ingen som insisterte pa det. Vi dro til Janiskoski, fant soveplassene og inviterte til bords. Vi hadde kokt poteter, lagd en slags salat og skaret opp br 0 d. Per Einar sa at de hadde tatt med seg alt som trengtes. Jeg spurte hvor maten var, men som svar kom de med en kasse 0l og deretter med en kasse til. De hadde ogsa flere flasker vin, ja, til og med en som falt ut av lomma til en av deltakerne. Til slutt kom de med noen sm0rbr0d. Alle var glade for at de endelig hadde kommet frem til Janiskoski. I lang tid hadde det jo vaert svaert vanskelig a komme seg til den russiske siden av Pasvikelva. Omradet hadde vaert stengt. Derfor var gjestene i godt hum 0 r og svaert glade. Det ble et svaert «produktivt» maltid. Man begynte а synge. Noen samer samlet seg i en egen gruppe, det ble holdt taler, og latteren satt l0st. Olaf Beddari, som var rektor pa skolen i Skogfoss, ba oss om a synge noen russiske romanser. Han var med pa turen som guide, og det var svaert interessant for ham a se de stengte omradene som han hadde lest sa mye om. Klokken var allerede 3 om natten. Jevgenij Vasiljevitsj, en av vare ansatte, sa an situasjonen og sa at det var pa tide for alle a legge seg. Og det var riktig, for vi skulle jo reise neste morgen klokken 8. Vi stod tidlig opp. Vi matte lage frokost og vekke deltakerne. Vi skulle pa piknik og f0rst dra til et sted der det var en svak skraning ned mot Khevoskoskij- kraftverket. Derfra skulle vi frakte folk og mat over til 0ya Varlamasaari. Men f0r det skulle vi, slik Per Einar hadde bedt om, dra innom kraftverket. Der ventet en ingeni0r pa oss. Han skulle fortelle oss om selve verket. Vi hadde avtalt dette pa forhand og hadde ringt og snakket med dem mange ganger. Det var litt av en jobb! Deltakerne var slitne etter garsdagen og ville ikke vakne, men med store anstrengelser klarte vi til slutt a samle alle i bussen. F0rst matte vi snakke med ledelsen for grensevaktstyrken i Janiskoski. Det viste seg at Per Einar, og vennen hans, Helge, som om kvelden hadde sagt at de ville sla opp et telt og sove der, etter festen hadde gatt til vakten i det vakttarnet som stod 86